| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven har vært å utvikle kunnskap om hvordan ansatte i offentlig velferdsforvaltning, spesielt i skoler og NAV, forstår og møter barnefattigdom. Jeg har forsøkt å svare på problemstillingen: Hvordan forstår ansatte i ulike deler av offentlig velferdsforvaltning og tjenesteapparatet barnefattigdom, og hvordan jobber de i møte med lavinntektsfamilier?
Hensikten til studien har vært å utforske de ansattes erfaringer og opplevelser når de møter barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Teoretisk bygger oppgaven på konseptene om bakkebyråkrati og institusjonell logikk for å belyse de daglige interaksjonene mellom offentlige ansatte og de de er ment å hjelpe.
Metodisk støtter studien seg på en kvalitativ tilnærming med en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming, hvor semistrukturerte forskningsintervjuer ble benyttet. Utvalget bestod av fem deltakere, der tre var ansatte i barneskole og to var ansatte i NAV. Denne begrensede gruppen ga en dyp innsikt i hvordan profesjonelle i førstelinjetjenester forstår og arbeider med problemstillinger knyttet til barnefattigdom.
Funnene fra intervjuene viser ulike forståelser og tilnærminger til barnefattigdom blant informantene, som reflekterer deres forskjellige roller og de utfordringer de står overfor i sitt arbeid. Dette inkluderer hvordan de identifiserer og responderer på behovene til barn og familier i lavinntektssituasjoner og hvordan de opplever mangel på koordinering og ressurser i systemet. Frykten for å stigmatisere, og manglende tverrfaglig samarbeid, var også fremtredende temaer. Det er et klart behov for mer forskning og utvikling av politikk og praksis for bedre å kunne støtte barn i lavinntektsfamilier. | |