«Det er ingen grunn til å tro at den man er glad i og bor sammen med ikke er åpen og ærlig for deg»: En komparativ tekstanalyse av Anniken Huitfeldt og Erna Solbergs forsøk på imagegjenopprettelse under deres habilitetsskandaler høsten 2023

Abstract

Denne masteroppgaven er en komparativ tekstanalyse av Anniken Huitfeldt og Erna Solbergs innledende forsøk på imagegjenopprettelse i møte med habilitetsskandalene de stod ovenfor i 2023. I løpet av høsten kom det frem at begge politikerne hadde vært uvitende inhabile i behandlingen av en rekke saker som følge av ektemennenes aksjehandel – Huitfeldt som utenriksminister, Solberg under sin periode som statsminister. Huitfeldt endte opp med å bli fjernet fra stillingen som utenriksminister. Solberg sitter per dags dato fremdeles som partileder og statsministerkandidat for Høyre. Studien analyserer de første pressekonferansene politikerne holdt i forbindelse med at habilitetsbruddene ble offentlig kjent. Studiens analysemodell tar utgangspunkt i William Benoits typologi over strategier for imagegjenopprettelse. For begge politikerne er en kombinasjon av strategiene uunngåelighet og flytte ansvar grunnleggende i deres forsvar: Ektemennene har handlet uten deres kjennskap, og dermed forårsaket en uvitende inhabilitet for Huitfeldt og Solberg. Begge benytter også minimalisering, forsterkning, simpel benektelse og korrigerende handling. Utvalget av strategier skiller seg ved at Huitfeldt også bruker bønn om tilgivelse. Hun er tydelig på å beklage det som har hendt, og er systematisk i å presisere at ansvaret ligger hos henne. Det sistnevnte kan tolkes som en form for forsterkning av hennes personlige karakter. I tillegg går Huitfeldt inn i et tredjepartsforsvar på mannens vegne gjennom strategien gode hensikter. Fremstilling av deres respektive ektemenn er en av de fremtredende ulikhetene ved hvordan de to bruker strategiene. Huitfeldt slår fast at ektemannen har handlet galt, men at intensjonene hans var gode. Solberg er derimot tydelig på at ektemannen hele veien har vært klar over at handlingene hans var gale, og i tillegg har jobbet aktivt for å skjule disse for både henne og omverden. Sett i sammenheng med fraværet av en beklagelse, kan dette tolkes som et grep for å distansere henne selv fra den støtende handlingen. Dette står i kontrast til Huitfeldts valg om å understreke eget ansvar.