| dc.description.abstract | Sammendrag
Den teknologiske utviklingen har aldri gått så raskt, og konsekvensene teknologien har for menneskeheten vil kunne bli fatale hvis vi ikke evner å stanse opp og blir enig om hvilket siktemål teknologibransjen og teknologien skal ha. De som sitter med ansvar for utvikling og salg av teknologi besitter i dag en enorm makt, og de er også i kontroll av menneskehetens fremtid. I dag opererer teknologiselskapene i et relativt uregulert marked, der lovverk alene ikke evner å regulere teknologiselskapene og teknologien som utvikles. Teknologien som utvikles er preget av å være vanskelig å forstå både i virkemåte og i omfang for allmennheten. Da allmenheten også påvirkes direkte og indirekte av teknologien som skapes, fordrer det at noen på innsiden av selskapene virker som et indre- og ytre korrektiv som varsler når selskapenes siktemål går vekk fra menneskehetens beste.
Med makten teknologiselskapene besitter, fordrer det at de som sitter i lederstillinger har evnen til å utvise praktisk visdom, og skille mellom rett og galt når situasjonen krever det, og at de har god kunnskap om hvordan varslingsrutinene fungerer slik at varsling fungerer i praksis.
Denne undersøkelsen vil forsøke å kartlegge hvilken kunnskap ledere i teknologibransjen har om varsling, og hvordan ledere i samme bransje forholder seg til etikk. Det er en empirisk studie, der det er tatt i bruk kvalitativ metode ved bruk av semistrukturerte dybdeintervjuer. Ti ledere mellom 25-70 år, fire kvinner og seks menn, som alle satt i stillinger med mulighet til å utøve påvirkning innad i selskapet intervjuet. De arbeider i to store, internasjonale teknologiselskap, der det ene er europeisk og det andre fra USA. Alle lederne er ansatt i Norge og opererer under norsk lov, og alle hadde personalansvar.
Ved bruk av relevant teori og tidligere forskning vil det argumenteres for en dydsetisk tilnærming til etikk, som kan erstatte den instrumentelle anvendelsen som selskapene i dag virker å bære preg av å ha institusjonalisert. Da teknologiselskapene bærer preg av å operere i et relativt uregulert marked, og der den teknologiske utvikling stadig vil utfordre eksisterende lovverk og hvor lovverk allerede kan være foreldet innen de er vedtatt og implementert, argumenteres det for at varsling, og trening i dydsetisk moralsk utøvelse vil være de to mekanismene som bør fremmes som de sikreste reguleringene av teknologibransjen. Slik vil de ansatte på innsiden av teknologiselskapene trenes i praktisk visdom, og fungere som kanarifuglene i kullgruvene, som varsler samfunnet om fare før ulykken skjer.
Abstract
Technological development has accelerated and for humankind this could prove nothing short of fatal unless we halt and come to some agreement on its purpose and endgame. Those responsible for technological development and technology trade possess a tremendous power and influence over the future for all of humanity. As of now laws regulating technological companies are relatively inadequate and present legislation does not cover necessary ground in regards of technology companies and technological development. To the general public both ways of working and the extent of technological development can seem uncomprehensible. Humanity is affected both directly and indirectly by the creation of new technology, hence it is a pressing matter to have someone positioned within the corporations whose responsibility it is to present internal and external regulation, when development seems to miss the mark of bettering the future for humanity. Thus, technology sector leaders acquire both practical wisdom needed to separate between good and bad decision making and knowledge of the mechanisms of whistleblowing and how to facilitate positive results of such.
This investigation seeks to identify the knowledge tech leaders have of whistleblowing and their approach to ethics. It is an empirical investigation where qualitative research has been used and it is based on semi structured in-depth interviews. Ten leaders between the ages of 25 and 70, four women and six men, all in influential positions within their respective companies, were interviewed. They are all employed by two large, international technology corporations, one European and the other American. All leaders are employed in Norway and therefore operate within Norwegian jurisdiction, and all had personnel management responsibility.
By applying relevant theory and earlier research findings the thesis will argue in favor of a virtue ethical approach to ethics, to replace the instrumental approach that appears to be institutionalized in technology companies presently. It would seem that the companies operate in a relatively unregulated market, where the accelerated development will challenge boundaries of existing legislation and where laws can be obsolete by the time they are passed and implemented. Therefore, this thesis will argue that whistleblowing and virtue ethical practice are the two necessary mechanisms to regulate the technology sector. This way employees will be trained to apply practical wisdom and act as the canaries in the coal mines to warn society of danger before catastrophe strikes. | |
