| dc.description.abstract | Utgjør interrelasjonell makt en utfordring for en moralsk god aktør? Den kontemporære ny-aristoteliske dygdsetikken viser oss at en god aktør er en aktør som lever i samsvar med dygdene. En dygdig karakter er mulig gjennom å lære om og praktisere dygdene. Forhindrer makt en god aktør å leve karakteristisk et fullt og godt liv? Makt kan korrumpere dens innehaver, og slik føre til en dygdig aktørs fall til et lastefullt handlingsmønster. Moralfeministen Peggy DesAutels har identifisert utfordringer makt kan påføre en dygdig karakter. Hvis makt fører til lastefulle handlinger, hvordan kan en dygdig aktør opprettholde sin dygdige karakter og samtidig inneha en maktposisjon? Samtidig virker det til at noen dygdige aktører trenger å innta maktposisjoner for å kunne utføre store positive endringer (sosialetiske dygder). DesAutels anvender en form for feministisk dygdsteori, mitt spørsmål er da: møter kontemporær ny-aristotelisk dygdsetikk på de samme utfordringene som DesAutels skisserer. Ved å se på utfordringene interrelasjonell makt utgjør for dygdsteoretiske moralfeminister, skal jeg undersøke med utgangspunkt i ny-aristotelikeren Rosalind Hursthouse om kontemporær dygdsetikk støter på de samme utfordringene. Det skal gjøres ved å se på dygdsetiske svar på konfliktinnvendingen og den situasjonelle utfordringen. | |
