Romtidmaterialisering og subjektivering: Kunst-og håndverksdidaktikk under posthumane betingelser

Abstract

Skole og utdanning er gjennom en markedsliberal utdanningspolitikk fanget under det som kan defineres som posthumane,historiske betingelser. Dette har ført tilen rasjonell pedagogikk som utfordrerdet humane i utdanningogbringer med segen risiko for atbåde elev-og lærerrollen føres motindivid-ualisme. Individualismen kan utfordres gjennom å tone nedoppmerksomheten på tilegnelse av definerte kompetanserog på produksjon av originale og personlig objekter.Vi kan i stedetløfte frem hvordan rom, tid og bevegelse både er fagets virkemidler og samtidig noe som blir til i fagets skapende praksis.Vedå være oppmerksomt til stede i skapende praksis med materialer, som foregår her og nå, kanelevenefå utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. De kan i dialog med en materiell og sosial verden få oppleveå eksistere som subjekt og få erfaring medå utøve etisk og estetisk ansvarlighet. På dennemåten kan de utvikletro på at en annen fremtid er mulig.