Signalling Properties of Reinforcers in Children’s Transitions

Abstract

En utvidet mengde forskning tyder på at signalperspektivet tilbyr en alternativ forklaring på en organismes interaksjon med miljøet til det tradisjonelle styrkende synet. Signalperspektivet betrakter forsterkere som veivisere som veileder en organisme til hvor og hvordan flere forsterkere kan skaffes. Så langt har signalegenskapene til forsterkere hovedsakelig blitt studert i operant laboratorier med ikke-menneskelige forsøkspersoner. Denne avhandlingen utvider disse funnene ved å bruke to anvendte eksperimenter med nevrotypiske og nevroatypiske barn og en litteraturgjennomgang av andre anvendte studier. En litteraturgjennomgang undersøkte fem studier som evaluerte intervensjoner ved bruk av stimuluskontroll anvendte teknikker for analyse av atferd for å utvide repertoaret av sosialt signifikant atferd hos barn med autismespekterforstyrrelse (ASD). Resultatene viser at atferdsendringen som er observert i studiene er bedre forstått fra et signaleringsperspektiv fremfor det styrkende perspektivet. Studie 2 hadde som mål å forstå mekanismene som kontrollerer atferd under overganger mellom aktiviteter hos barn med ASD. I tilstand 1, der den kommende forsterkerkonteksten var forutsigbar, var de resulterende overgangene til den slankere konteksten lengre enn overgangene til den rikere konteksten. I tilstand 2, hvor forsterkerkonteksten ikke var signalisert, forsvant forskjellene i overgangstider mellom ulike forsterkerkontekster. Disse resultatene tyder på at overgangstider ble kontrollert av utvidede forsterkningsmønstre i stedet for den nyeste forsterkeren. Studie 3 replikerte resultater fra studie 2 og utvidet funn til nevrotypiske barn. Et design for reversering ble introdusert for å validere resultatene ytterligere. Den støttet påstanden om at overgangstiden kan reduseres dersom overganger til den slankere konteksten ikke signaliseres. Begge eksperimentene fremhevet viktigheten av translasjonsforskning, som kan fungere som en bro mellom grunnleggende og anvendt forskning. Alle studiene støttet nytten av signaleringsperspektivet i anvendte omgivelser, noe som tyder på en fordel for den bredere populasjonen av atferdsanalytikere. Derfor er denne avhandlingen med på å etablere allmennheten i signalperspektivet og er et skritt mot en mer helhetlig forståelse av dette rammeverket i den anvendte konteksten. Jeg oppfordrer til videre translasjonsforskning på nytten av signalrammeverket utover tolkningen av funn fra grunnleggende eksperimenter.