| dc.description.abstract | Norge søker aktivt tettere samarbeid med EU og fremmer viktigheten med å utnytte handlingsrommet som finnes i vår tilknytningsform gjennom EØS-avtalen. Som EØS EFTA-stat sammen med Island og Liechtenstein har Norge gjennom topilarsystemet egne institusjoner og rettigheter ulikt andre tredjeland. Siste instans i nedstrømsfasen av beslutningsprosessen er EØS-komiteen, samt det forberedende organet EFTAs faste komité. I EØS-komiteen møtes EFTA-siden og EU-siden formelt for å vedta EU-lover og regler og føre dialog. Denne delen av Norges tilknytning til EU er i statsvitenskapen et understudert felt. Hvilke mekanismer som finnes i nedstrømsfasen er sentralt for å kunne si noe helhetlig om handlingsrommet som eksisterer. Begrepet handlingsrom er heller ikke et godt analytisk begrep som er brukt i litteraturen. Denne masteroppgaven tar sikte på å bidra til å fylle dette kunnskapshullet og belyse en del understudert del av Norges EU-tilknytning, nemlig handlingsrommet i nedstrømsfasen av EØS-prosessen. Ved å bruke tidligere teori og litteratur operasjonaliseres handlingsrombegrepet for å kunne si noe om EØS-komiteen og mekanismene Norge kan benytte seg for å føre en aktiv europapolitikk i tråd med sine posisjoner, interesser og behov. For å få ytterligere tillegsinformasjon, ettersom det er begrenset med litteratur på feltet, har jeg intervjuet norske personer som jobber i EØS EFTA-systemet. Mine funn indikerer at det er et begrenset handlingsrom i nedstrømsfasen. Handlingsrommet her handler ikke om få direkte gjennomslagskraft eller påvirkning, men heller et forum for dialog og utveksle informasjon med EU-siden. Skiftet fra at man møter Generalsekretariatet og ikke EEAS i denne komiteen har vært positivt for norske representanter, og gjør at man kommer enda tettere på EU-institusjonene enn tidligere. | |