| dc.description.abstract | Studiens tema er medvirkningsprosesser i plansaker, og problemstillingen er: Hvordan kan medvirkningsprosessen i vedtaket om Blomsbukta beskrives og forstås?
Formålet med studien er så se på hvordan det lovpålagte medvirkningsprinsippet i plansaker fungerer i praksis, og studiens ønske er å øke forståelsen av hvordan aktører i en plansak påvirkes av lovverket og reguleringer samt hvordan normative og kulturelle elementer påvirker aktørers handlinger, tankemønstre og verdier.
Forskningsprosjektet er en casestudie med deduktiv fremgangsmåte. Det er benyttet kvalitativ tilnærming som forskningsdesign gjennom semi-strukturerte intervjuer og dokumentanalyse. Gjennom intervjuer med fire berørte parter, en fra planadministrasjonen, to politikere og en utbygger ble det delt erfaringer rundt medvirkningsprosessen i vedtaket om Blomsbukta. Dokumentanalysen ble benyttet som sekundærdata og var casespesifikk, for å supplere dataene innhentet fra intervjuene. Den teoretiske forankringen i oppgaven er Scotts (2013) institusjonelle teori om institusjonens tre pilarer; den regulative, den normative og den kulturelt-kognitive.
Studien viser at medvirkningsprosessen i vedtaket om Blomsbukta er preget av regulative strukturer, og spesielt kravene satt i Plan- og bygningsloven (2008) som legger føringer for planadministrasjonen og utbygger. Samtidig viser studien mangel på medvirkningstilrettelegging utenom minstekravet, spesielt når det kommer til medvirkning fra barn og unge. Videre viser studien at medvirkningsprosessen ble påvirket av ytre normative omgivelser i form av sterkt engasjement lokalbefolkningen, men og at medvirkningsprosessen ble påvirket av normer og verdier hos administrasjonen, politikere samt utbygger. Til slutt viser studien at kulturelt-kognitive strukturer legger føringer for aktørenes relasjoner og dette igjen påvirker arbeidet i en medvirkningsprosess. Oppsummerende kan det sies at medvirkningsprosessen i vedtaket om Blomsbukta kan forstås gjennom institusjonaliserte strukturer i kommunen og hos utbygger, men den sterkeste påvirkningsfaktoren i prosessen var et sterkt engasjement fra lokalbefolkningen. | |
