| dc.description.abstract | Formålet med masterutredelsen er å kartlegge hvilke faktorer som påvirker norske virksomheters evne og ønske til å implementere AI. Da Open AI lanserte sin chatbot, Chat GPT, i
slutten av 2022 skapte dette en internasjonal mediestorm med store ringvirkninger. Ved bruk
av en eksplorative studie bruker vi tilgjengelig litteratur, spørreundersøkelse og intervjuer
for å besvare vår problemstillingen innfor et fagfelt med begrenset tilgjengelig forskning. Vi
skal svare forskerspørsmålene:
«Hvilke faktorer kan forklare implementering av AI i norske virksomheter? » og «Har de
radikale aspektene av innovasjonen påvirket implementasjonen?»
For å kaste lys på problemstillingen har vi valgt å bruke en kombinert forskningstilnærming.
Dette innebar at vi kartla bedrifters forventninger, status og holdninger overfor AI gjennom
en kvantitativ undersøkelse. Denne undersøkelsen ble etterfulgt av kvalitative intervjuer for
avdekke årsaken til påstandene. Spørreundersøkelsen ble distribuert til 256 respondenter hvor
171 gjennomførte testen. Spørreskjemaet hadde et bredt utgangspunkt med ulike bransjer,
men vi valgte ut virksomheter som representerer finans- og teknologibransjen da det ble
funnet signifikante forskjeller i disse sektorene tilknyttet AI. De semistrukturerte intervjuene
bestod av en intervjuguide som baserte seg på de kvalitative resultatene med 11 informanter.
I studien ble det identifisert flere spennende funn, hvor det også ble store skiller mellom
bransjene. Mediedekningen hatt en stor påvirkningskraft på graden av implementering og
gjennomføringen av implementeringsprosessene. Vi ser forskjell på implementering av generativ AI og ikke-generativ AI. Ikke-generativ AI som en radikal innovasjon har ikke blitt
implementert i like stor grad som generativ AI. Vi ser også at tilgjengeliggjøringen kombinert
med det radikale aspektet som avgjørende faktoren for den store graden av implementering
i norske bedrifter over en kort periode.
Det kommer frem at bedriftene ser til hverandre for å skjønne hvordan implementere AI.
Dette er ikke i alle tilfeller positivt da implementasjonene av generativ AI ikke har blitt
formalisert og vi ser tendenser til at bedrifter hermer etter bedrifter som ikke nødvendigvis
har forstått hvordan gjennomføre implementasjon på en hensiktsmessig måte selv.
Studien bidrar til å videre forskning om hvordan bedrifter kan optimalisere implementeringen
av AI. Funnene i studien viser en stor satsing på integrering av AI, men en manglende
kunnskap om implementering i bedriftene. Videre viser funnene våre et behov for videre
forskning på dette temaet. | |