| dc.description.abstract | De siste årene har det vært mye medieoppmerksomhet rundt kvinnehelse og deriblant endometriose. I denne masteroppgaven har jeg utforsket kvinner med endometriose sine opplevelser med sykdommen, fra de fikk sine første symptomer til livet med diagnosen i dag, og særlig deres møter med helsepersonell. Et mål med oppgaven har vært å gi disse kvinnene en stemme, som en underrepresentert gruppe i medisinsk forskning. Oppgaven er derfor basert på kvalitative intervjuer med syv kvinner som har hatt, eller har, menstruasjonsplager og som har mistenkt endometriose som årsaken.
For å reflektere rundt kvinner med endometrioses erfaringer bruker jeg ulike teoretiske perspektiver som samlet sett kan belyse sosiale og kulturelle forhold som kan være nyttig i forsøket på å forstå dynamikken mellom kvinnene og helsepersonell. Jeg har løftet funnene i lys forståelser av kjønnets betydning og rangering i samfunnet og helsefeltet (Lian og Bondevik, 2013; Album, 1991), biopolitikk (Bunton og Petersen, 2002; Gjernes, 2004), og perspektiver på byråkratiets reglement (Lipsky, 2010). I oppgavens diskusjonskapittel trekker jeg veksler mellom teori og empiri for å fremheve hvordan deres erfaringer kan sees på som påvirket av ulike strukturer, forståelser, normer og regler som er, og har vært, rådende.
Med en abduktiv tilnærming har jeg hovedsakelig basert de anvendte perspektivene på bakgrunn av interjuvene, selv om jeg også hadde noen tanker ved inngangen til prosjektet. I likhet med de tre teoretiske forståelsene er derfor oppgavens hovedfunn tredelt. Tendensene som gikk igjen blant fortellingene til kvinnene var dominert av en følelse av å ikke bli tatt på alvor av legene som heller antydet at de hadde en psykisk lidelse. Mange fortalte også om undersøkelser de ikke opplevde som grundige, men presset av et strengt tidskjema. Funnene i oppgaven kan bidra med å øke forståelsen av hvordan helsevesenet møter denne pasientgruppen, samt hvordan møtene kan forbedres og tilpasses etter kvinnenes behov. Med tanke på at det ikke finnes noen kur opplyses det om at de ønsker en potensiell forklaring på årsakene, og om ikke det er mulig å finne er det likevel ønskelig at helsevesenet har et åpent rom og utøver en mellommenneskelighet. Oppsummert er oppgaven et bidrag til økt oppmerksomhet mot og forståelse av hvorfor mange kvinner opplever vanskeligheter med å bli diagnostisert med endometriose. | |
