| dc.description.abstract | Arbeidslivet har et behov for en omstilling ikke bare for å rekruttere og beholde arbeidskraft, men også for å motvirke utenforskap. Det gjelder aktivt jobbe med blant annet inkludering av personer med minoritetsbakgrunn, funksjonsnedsettelser og likestilling blant kjønnene. I tillegg må dagens samfunnsmodell endres for å være mer sosialt og økonomisk bærekraftig. Dagens unge må tidligere ut i arbeidslivet og eldre må stå lenger i arbeid. For å få til dette har Agder fylkeskommune opprettet Likestilt arbeidsliv som en sertifiseringsordning, et arbeidsgiververktøy for virksomheter hvor formålet er å arbeide planmessig og strukturert mot likestilling, mangfold og inkludering i arbeidslivet. Det er gjort en kvalitativ studie på Agder, det ble intervjuet 5 virksomheter som er sertifisert i Likestilt arbeidsliv. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge aktørers rolle for regional omstilling, med bruk av Likestilt arbeidsliv sertifiseringsordning som verktøy. Hovedfunnene er at kultur er en hemmende faktor på Agder, en næringskultur som smitter over på virksomhetskulturen. Aktørene i virksomhetene arbeider strategisk med å endre kulturen gjennom sertifiseringsordningen. Det krever et mangfold av aktører, i ulike posisjoner som kan bidra til endring av formelle og uformelle institusjoner. Det fremstår som at det aktørene mangler mandat, for å sikre best mulig forankring av Likestilt arbeidsliv. I tillegg sees det store endringer i rekrutteringspraksis, som bidrar til mangfold i ansattgruppen, og en bidragsyter til endring av holdninger i virksomhetene. Motivasjon blant aktører er forsøkt kartlagt, med hensikt om å forstå betydningen av indre og ytre styrt motivasjon for kontinuerlig arbeide med organisatorisk innovasjon. Aktørene ansees som indre motiverte til å forbedre tilstanden på Agder, dette på grunn av relevansen til Likestilt arbeidsliv samt personlig motivasjon, som også er betinget av personlige verdier blant aktørene. Hovedfunn og konklusjon er likevel at omforming av institusjoner kreves på ett høyere nivå, for å skape en sammensetting i arbeidslivet som er sosialt bærekraftig. | |
