Musified Togetherness; Co-Singing in Families Living With Dementia

Abstract

Dette ph.d.-prosjektet har som mål å utforske muligheter for og implikasjoner av lavterskel hverdagssang for mennesker med demens og deres nærmeste. En sentral problemstilling er hvordan mennesker med demens og deres pårørende kan bruke og oppleve sang som en integrert del av kommunikasjon og samhandling i dagliglivet, utenfor en profesjonell eller terapeutisk ramme, basert på deres egne erfaringer med sang gjennom livsløpet. Prosjektets primære empiriske materiale består av en undersøkende forsknings-intraaksjon inspirert av deltakende aksjonsforskning. Deltakerne var en eldre kvinne med demens og hennes voksne datter. Sammen utforsket vi enkle sangaktiviteter som de kunne integrere i dagliglivet, basert på deres preferanser, interesser og tidligere erfaringer med sang. Teoretisk bygger prosjektet på Karen Barads agensiale realisme samt teorier knyttet til affirmativ filosofi, nevropsykologi og nevrofysiologi. Forskningsspørsmålene dreier seg om (1) ulike aspekter ved relasjonell sang som praksis og erfaring, (2) sangens underliggende prosesser og mekanismer, og (3) begrepsmessige og diskursive implikasjoner. Forskningsprosessen har dermed undersøkt ulike aspekter av sang (i familier som lever med demens) som en materielldiskursiv praksis (Barad, 2007). Gjennom teoretisk og empirisk utforskning og diffraksjon introduserer jeg flere perspektiver på hva hverdagssang i familier som lever med demens kan være. Avhandlingen bidrar til ny kunnskap ved å utforske og veve sammen eksisterende forskning, ulike teorier og diskurser, forskningsintraaksjonen og autoetnografisk materiale. Slik belyser den affirmative og relasjonelle sider ved hverdagssang for mennesker med demens og deres nærmeste. Videre foreslår avhandlingen «samsang» og ulike former for «musisk samvær» som passende begreper og konsepter –og eksempler på hverdagspraksiser – for å formidle implikasjonene av en slik tilnærming til sang og demens. Disse begrepene fremhever sang som en relasjonell aktivitet – en form for samvær og samhørighet. Gjennom utforskning med diffraktiv analyse i flere lag gir avhandlingen dessuten et metodologisk bidrag til performativ og post-kvalitativ forskning.