Rekrutteringspraksis i kommunal sektor
Description
Full text not available
Abstract
Studien undersøker kommunal rekruteringspraksis, i lys av økende forventninger kommuner har til å ta et samfunnsansvar for mangfold og inkludering. Kommunen som arbeidsgiver forventes å tilrettelegge for større grad av mangfold og inkludering i rekruttering av arbeidstakere. Samtidig forventes det at kommunen leverer effektive tjenester av høy kvalitet og må derfor rekruttere arbeidstakere med høy kompetanse. Med utgangspunkt i disse potensielt motstridene oppdragene, er studiens problemstillingen følgende: Hvordan praktiserer kommunal sektor rekruttering til ulike deler av organisasjonen, sett i lys av motstridene krav om kompetanse og inkludering og mangfold? Og hvilke variasjoner kan identifiseres mellom kommuner?Ved å benytte institusjonell teori, søker jeg å forklare hva som styrer kommunale beslutninger i rekruttering. Institusjonell teori knyttes til en teoretisk inndeling som skiller mellom logikken om det ansvarlige byråkrati og logikken om det representative byråkrati. Innenfor rammen av det ansvarlige byråkratiet skal kommuner rekruttere etter kvalifikasjonsprinsippet, noe som står i motsetning til det representative byråkrati, der kommunens ansatte skal gjenspeile samfunnet. Det ansvarlige- og representative byråkratiet knyttes til kommunens potensielt doble oppdrag, med hensyn til både kompetanse og mangfold og inkludering i rekrutteringsprosessen.Kristiansand kommune og Arendal kommune er valgt ut som case. Agder-regionen har en samlet regionplan frem mot 2030 der to av tre sentrale mål er å etablere flere arbeidsplasser og bedre levekårene for utsatte grupper. Studien retter oppmerksomhet mot helse- og oppvekstsektorene, da disse områdene har størst behov for arbeidskraft. Datamaterialet består av transkriberte intervjuer fra 17 informanter, og sekundærdata fra kommunale strategidokumenter og innsamlede stillingsutlysninger.Hovedfunnene indikerer at det er kompetanse som vektlegges i kommunale rekrutteringsprosesser, der kvalifikasjonsprinsippet legges til grunn i ordinære ansettelser. Mangfold og inkluderingsarbeid skjer utenfor ordinære ansettelser, hovedsakelig gjennom prosjekter. Kommunene praktiserer rekruttering svært likt, men skiller seg ved at Kristiansand kommune arbeider med mangfold og inkludering i noe høyere grad gjennom prosjekt og samstyring, mens Arendal kommune til en høyre grad styres av lov og regelverk.