| dc.description.abstract | Denne studien utforsker hvordan organisatorisk innovasjonstrening kan foregå, i lys av ambideksteritetsutfordringen og organisasjonskultur. Ved å kombinere teoretiske antakelser og empiriske mønster belyser studien kompleksiteten av læring. Gjennom en kontrasterende flercasestudie analyseres 5 organisasjoners tilnærming til innovasjonstrening. Funnene gir innsikt i hvordan ulik organisering av innovasjonsaktivitet kan påvirke utforming av tiltak, samt hvordan innovasjonskultur kan tilrettelegge for læringsaktivitet. Det viser seg å foreligge høyere prioritet av formell og uformell innovasjonstrening i strukturelt ambidekstre organisasjoner. Samt lavere generelt fokus på innovasjonstrening i kontekstuelt ambidekstre organisasjoner, hvor medarbeidere primært lærer uformelt. Det fremstår videre som at innovasjonskultur preget av fleksibilitet kan tilrettelegge for innovasjonstrening. Studiens proposisjoner foreslår ulike steg for å utforme læringsprogram som kan heve innovasjonskompetanse. Funnene kan være nyttige for organisasjoner som ønsker å utvikle medarbeideres innovative kompetanse, og dermed heve sin innovasjonsevne. Studien bidrar til teori og praksis, ved å belyse ulike tilnærminger til innovasjonstrening. | |
