| dc.description.abstract | Kjønnsbalanse i ledelse er et tema som stadig er oppe for diskusjon i det norske næringsliv. Særlig i Agder ser vi store utfordringer på å løfte kvinnelige ledere, og det er en stor ujevnhet blant kjønnene i ledelsesposisjoner i regionen. Denne tematikken har blitt skrevet om utallige ganger, og det er implementert flere tiltak landet over for å øke kjønnsbalansen i ledelsesposisjonene. Det som dog ikke er like mye undersøkt, er hvordan kjønnsbalanse i ledelse kan påvirke en organisasjons omdømme.
Derfor er problemstillingen for studien «hvilken betydning har kjønnsbalanse i ledelse for organisasjoners omdømme?»
Problemstillingen er stilt slik nettopp fordi vi ikke vet nok om kjønnsbalanse i ledelse har en positiv, nøytral eller negativ betydning for omdømmet. For å svare på problemstillingen er det benyttet en bank som form for case, hvor de har mottatt kritikk på kjønnsbalanse og deres erfaringer i lys av dette, samt en tilleggsorganisasjon, en regional ordning som arbeider med denne type tematikk for å få to ulike innfallsvinkler og erfaringer på dette. Det er brukt en kvalitativ metode med en form for case-studie og intervjuer for å svare på oppgaven.
Hovedresultatene fra studien er at kjønnsbalanse i ledelse vil ha en positiv påvirkning på organisasjoners omdømme. Begge informantorganisasjonene så verdien og det positive i å ha en jevn fordeling av begge kjønn i lederposisjoner og som beslutningstakere. Det som er verdt å påpeke er at kjønnsbalanse i ledelse ikke er en avgjørende faktor for en organisasjons omdømme. Det er fullt mulig for en virksomhet å ikke fokusere på kjønnsbalanse, men allikevel ha et godt omdømme, og motsatt. Dette er nettopp fordi en organisasjons omdømme er sammensatt. Omdømme er basert på mange forskjellige faktorer, hvor det er det offentlige som både avgjør en organisasjons omdømme og hvilke faktorer som er viktige i dagens samfunnsmessige kontekst. Derfor kan man si at kjønnsbalanse i ledelse er positivt for omdømmet, men langt i fra avgjørende.
Det har vært et lavt utvalg av informanter og organisasjoner, derfor er det noe vanskelig å si om det er mulig å generalisere på tvers av andre organisasjoner, men resultatene er dog veldig interessante. Veien videre vil være å undersøke flere organisasjoner for å kunne se om det er mulig å generalisere. Eventuelt kunne en endret litt på problemstillingen og sett på tematikken fra et kvantitativt perspektiv. Det er mange
veier å gå videre, og tematikken trenger flere svar og resultater. | |