| dc.description.abstract | Det siste året har vært preget av økonomisk usikkerhet og økte levekostnader, der især prisene på strøm, mat og drivstoff har steget. Som konsekvens har flere personer som lever i fattigdom stått ut i media for å snakke om situasjonen sin. Imidlertid er, og har disse
stemmene nesten vært fraværende i nyere forskning. Oppgavens siktemål er å gi en stemme til de som blir berørt av fattigdom, og den overordnede problemstillingen er derfor: «Hvordan opplever individer å leve i fattigdom og hvilke konsekvenser medfører dette for deres
livsførsel?»
Oppgaven baserer seg på kvalitative intervjuer med ni personer som definerer seg som subjektivt fattige, og funnene blir analysert etter retningslinjene for refleksiv tematisk analyse.Studien er inspirert av et hermeneutisk fenomenologisk ståsted, der jeg tar utgangspunkt i at
virkeligheten er slik informantene beskriver at den er. Informantene forteller at de mangler ulike forbruksvarer, at de konstant kjemper for å få pengene til å strekke til, at de bekymrer seg mye over økonomien sin og at det krever mye mental energi. De snakker også om ulike
sosiale konsekvenser de opplever, slik som at de får et redusert sosialt liv som følge av å ha dårlig råd. For noen handler dette om å ikke kunne delta på sosiale aktiviteter, mens for andre fører det til isolasjon eller ensomhet. I tillegg skildrer informantene ulike fortellinger om skam og stigma. Til slutt trekker de frem at å leve i fattigdom har ført til ulike helsemessige konsekvenser, slik som nedsatt fysisk og psykisk helse. For noen fører prisgaloppen også til
en økende tendens av matfattigdom. De ulike økonomiske, sosiale og helsemessige konsekvensene kunne derfor ha vært tre ulike uavhengige variabler, men viser seg heller som
gjensidig forsterkende effekter. Ambisjonen i oppgaven er å vise til hvor altoppslukende fattigdom kan være og dermed fange opp fattigdommens kompleksitet.
Funnene blir videre diskutert ved å anvende forbrukersosiologi, gjennom Zygmunt Bauman sin teoretisering rundt konsumerisme og forbruk. Et annet viktig bidrag er Steinar Stjernø sitt begrep om knapphetens tyranni. For å utvikle denne analysen av fattigdommens individuelle og sosiale konsekvenser i forbrukersamfunnet, anvender jeg Erving Goffman sitt begrep om stigma, Anders Vassenden og Terje Lie sitt hierarki av stigma og Ivar Frønes sitt syn på skam og skyld i moderne tid. Jeg argumenterer for at det er nettopp i et kapitalistisk samfunn preget av konsumerisme, at stigma knyttet til fattigdom oppstår. | |
