| dc.description.abstract | Denne studien omhandler miljøterapeuter i grunnskolen og tar sikte på hvilke erfaringer miljøterapeutene har gjort seg gjennom arbeid med sosialt sårbare barn. Prosjektet etterspør hvordan de oppfatter sosialt sårbare barn, hvordan de arbeider med dem og hvorfor de arbeider som de gjør. Med utgangspunkt i 11 miljøterapeuter/miljøveiledere som informanter i kvalitative intervju, gjennom både individuelle- og gruppeintervju er empirien, som brukes i analysen for å finne svar på problemstillingen innhentet. To gruppeintervju ble gjennomført, da de hadde flere miljøterapeuter som jobbet i team tilgjengelig for prosjektet. Resten av intervjuene var individuelle intervju.
Viktige teoretiske verktøy for analysen har vært Andrew Abbots (1988) profesjons teori, Michael Lipskys (1980) teori om bakkebyråkrater, Anders Molanders (2013) skjønnsteori og Bernardo Zacka (2017) sine kategorier på skjønnsutøvelse. Videre har også Arlie Hochschilds (2012) teori på et styrt hjerte og Per Isdals (2018) perspektiv på profesjonenes belastninger vært viktig i analysen av denne oppgaven. Analysen er delt inn i tre deler som alle svarer på problemstillingen. Videre vises til to hovedpunkter på overraskende funn fra empirien.
Hovedtrekk i funn er følgende: Miljøterapeutene beskriver at de oppfatter sosialt sårbare elever i grunnskolen som de mindre «robuste», de som trenger mer støtte, veiledning og sosial trening. Miljøterapeutene forteller at de oppfatter de sosialt sårbare barna som de som ofte har mye negativ eller utagerende atferd, eller prøver å gjøre seg usynlige. Miljøterapeutene trekker frem tre hovedkategorier med ytre påvirkninger som en del av hvordan de oppfatter de sosialt sårbare barn, sosialt sårbare på grunn av: 1. familie, 2.skolen, 3. miljø utenfor skolen. Analysen viser at miljøterapeutene trekker frem særlig tre hovedoppgaver i sitt arbeid med de sosialt sårbare barna, 1. finne, 2. kartlegge og 3. lage/utføre tiltak. Det er rimelig å anta basert på de empiriske utsagnene at miljøterapeutene jobber som de gjør blant annet på grunn av skolens ledelse og skolens personell, samfunnet, elevens egne behov, skjønn, påvirkninger i rollen og forventninger i rollen. Funnene korrelerer med tidligere forskning, ved blant annet konklusjoner som at miljøterapeuten er viktig for de sosialt sårbare barna i skolen og bør brukes (Holmøy et al., 2019) videre bidrar rollen med å gi skolen et psykososialt hjelpeapparat (Oddekalv, 2022). I prosjektet finner jeg overraskende funn; som miljøterapeutenes holdninger og ønske til at stillingen blir lovfestet og at det blir flere miljøterapeuter i skolen. Samtidig deres holdninger til en tidlig innsats av sosialt sårbare barn. | |
