| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven ser på hvordan virkemiddelapparatet støtter grønne næringer, med
Morrow Batteries og batteriindustrien som case. Oppgavens første problemstilling tar for seg i
hvilken grad virkemiddelmiddelapparatets forståelse av TRL (Technology readiness level)
samsvarer med bedriftens forståelse av TRL. Virkemiddelaktører som Forskningsrådet,
Innovasjon Norge og Enova gir tilskudd basert på mandat fra departementene og bruker
(TRL) for å måle modenhet på teknologi.. Den andre problemstillingen ble oppdaget i lys av
den første problemstillingen, og undersøker om virkemiddelapparatet er i stand til å ta imot
fremvoksende næringer, der det blir sett på krav på initiativer for at Norge skal lykkes med
batteriutvikling og produksjon. Grunnen til at batteriindustrien er brukt som et eksempel i
denne oppgaven er at næringen er kapitalintensiv, og dermed utfordrer de eksisterende
ordningene i virkemiddelapparatet.
Oppgavens hovedfunn er at både aktørene i studien og Morrow er enige om at TRL-skalaen er
et nyttig verktøy for å kartlegge utviklingsprosessen for teknologi. Det oppfattes derimot at
det finnes misforståelser om bruk og hvordan aktørene forholder seg til denne. Studien viser
at dette skyldes at Morrow og virkemiddelaktørene i noen grad har ulik oppfatning av måten
TRL-skalaen blir anvendt på inn mot søknader for tilskuddsordninger. En grunn for dette kan
være at virkemiddelaktørene overlapper godt for TRL-skalaen, men ikke nødvendigvis etter
departementenes mandat og formål for tilskuddsordninger. Resultatet av dette er at det
muligens ikke alltid vil være aktuelle tilskuddsordninger å søke seg til, fordi formålet til
departementene ikke er oppfylt.
Resultater fra studien viser at Norge har mulighet til å lykkes innen batteriindustrien, men det
krever større investeringer enn det det eksisterende rammeverket og statsstøtteregelverket er
satt opp til for å realisere. Det første som anbefales er Norge må i større grad nyttiggjøre seg
av EU sitt statsstøtteregelverk og deres mulighetsrom som tilsier at virkemiddelaktørene kan
gi ut større beløper enn tidligere mot elektrifisering. Utfordringen ligger derimot i summen
det kreves for å lykkes, fordi finansieringen må komme gjennom statsbudsjettet og bli
bevilget til virkemiddelaktører. Videre anbefales det å effektivisere prosessen for en felles
inngang til virkemiddelapparatet for å redusere misforståelser og øke effektivitet. Forslag til
forbedring konkluderer med å åpne opp for muligheten til å opprette en virkemiddelaktør
rettet mot fornybar energi og elektrifisering. | |
