| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen er en kvalitativ, fenomenologisk studie og dreier seg om opplevelser av akademia blant studenter fra forskjellig familiebakgrunn. Målet er å undersøke om studenter opplever viktige forskjeller i hvordan universitetet oppleves av studenter som har foreldre med høyere utdannelse og studenter med foreldre som ikke har høyere utdannelse. Dette har jeg undersøkt nærmere gjennom problemstillingen: Hva betyr familiebakgrunn for studenters opplevelse av tilhørighet, muligheter og prestasjonspress i akademia?
«Generasjon prestasjon» (Madsen, 2018) står sentralt i oppgaven, med unges økning av rapportert nedgang i psykisk helse som bakteppe. Bourdieus (1986) kapitalformer (sosial-, kulturell-, og økonomisk kapital) og emosjonell kapital som studentenes personlige evne til å håndtere akademia (Bodovski et al., 2022) legger det teoretiske grunnlaget for oppgavens analyse sammen med tidligere forskning på feltet. Oppgavens empiri består av seks kvalitative intervjuer, hvor tre informanter er førstegenerasjonsstudenter (foreldre uten høyere utdanning) og de resterende tre er andregenerasjonsstudenter (foreldre med høyere utdanning). Samtlige av informantene har enten påbegynt eller gjennomført en mastergrad i samfunnsfag og språk.
Hovedfunn fra analysen peker på en viktighet av det sosiale (i form av medstudenter) i sammenheng med universitetet for større opplevelse av tilhørighet til akademia. Dette gjelder særlig for førstegenerasjonsstudentene, da flere føler seg fremmed i det faglige i starten av studiene. Dette funnet kan sannsynligvis henge sammen med familiebakgrunn og mengde kulturell kapital fra hjemmet. Videre synes karakterer å oppleves som det største prestasjonspresset i akademia, men dette ser ikke ut til å kunne forklares av familiebakgrunn. Et annet hovedfunn er forskjeller i samtaleemner i hjemmet hos første- og andregenerasjonsstudentene, hvor de med foreldre med høyere utdannelse (andregenerasjonsstudent) i mye større grad snakker om skole, politikk og livsvalg enn hos de med foreldre uten høyere utdannelse (førstegenerasjonsstudent). Dette funnet kan peke på forskjeller i opplevelsen av akademiske muligheter, men kun for hvor tidlig i livet mulighetene for høyere utdannelse oppstår (altså hvor tidlig en kvalifiserer for - eller kjenner til universitetet og forskjellige studier). Andregenerasjonsstudentene rapporterer en høyere kunnskap om hva universitetet innebærer og krever på forhånd, enn førstegenerasjonsstudentene. Familiebakgrunn synes derfor å ha noe å si for hvor tidlig en oppdager muligheter i akademisk sammenheng.
Det kan gjennom denne studien tyde på at familiebakgrunn påvirker både tilhørighet og muligheter (i form av forkunnskap) i akademia, men jeg tolker begrensningene som midlertidige. Dette fordi informantene ikke synes å oppleve de eventuelle begrensningene som hindringer for deres akademiske løp. Familiebakgrunn betyr med andre ord noe for informantenes opplevelser av akademia, men samtlige av informantene ser ut til å tilpasse seg den akademiske settingen relativt raskt – uansett familiebakgrunn. Videre synes familiebakgrunn også å kunne påvirke opplevelser av prestasjonspress i noen grad, men her tolker jeg funnene som at informantene internaliserer forventninger fra samfunnet, da de i stor grad opplever dette prestasjonspresset som noe «selvpålagt». Her legger jeg frem forslaget om prestasjonskapital som et mulig begrep for å favne forståelsen av ytre, strukturelle forventninger og press som internaliseres og oppleves som noe indre og individuelt. | |
