| dc.description.abstract | Koranbrenning er et relativt nytt fenomen i norsk sammenheng, og kunnskapen om hvilke følger det kan ha for den muslimske befolkningen i Norge er derfor mangelfull. Formålet med denne oppgaven har vært å tette dette kunnskapshullet ved å undersøke hvilke konsekvenser offentlig koranbrenning kan ha for unge muslimer i Norge, ved hjelp av problemstillingen «Hvilke konsekvenser kan offentlig koranbrenning ha for unge muslimer i Norge, og hvordan reflekterer unge muslimer i Norge omkring sine opplevelser av offentlig koranbrenning?». For å finne svar på oppgavens problemstilling, har jeg gjennomført semistrukturerte, individuelle intervjuer med åtte unge muslimer og to ungdomsarbeidere, samt benyttet meg av videoelisitering under intervjuene for å utforske følelser, opplevelser og holdninger blant informantene. Den innhentede empirien er deretter satt inn i en samfunnsmessig kontekst og teoretiske perspektiver fra Bourdieu og Honneth for å løfte informantenes stemmer inn i en større sammenheng.
Denne studien har påvist en rekke konsekvenser av offentlig koranbrenning for unge muslimer i Norge. Umiddelbare emosjonelle reaksjoner oppstår blant forskningsdeltakerne, inkludert uttrykk for sårbarhet og sinne. Koranbrenning skaper også frykt blant unge muslimer, både overfor seg selv og personene de har rundt seg. Disse konsekvensene kan også være langvarige, som dårligere psykisk helse og økt sosial marginalisering.
Flere av forskningsdeltakerne ser på SIANs tilstedeværelse som et symbol på omfanget av islamofobiske holdninger i landet. Samtidig føler de at myndighetene prioriterer SIANs rett til ytringsfrihet fremfor beskyttelsen av en utsatt minoritetsgruppe. Dette har skapt en følelse av håpløshet og avmakt, som på sikt kan føre til tilbaketrekning og økt mistillit til myndighetene. Selv om en eventuell innskrenking av ytringsfriheten også vil få noen virkninger, kan det å tillate offentlig koranbrenning få en rekke samfunnsmessige konsekvenser som det er viktig å være klar over i den politiske avbalanseringen mellom minoritetsvern og ytringsfrihet.
Informantene uttrykte et behov for ytterligere solidaritet fra den øvrige befolkningen og spesielt fra myndighetene. Hvis et forbud ikke anses som berettiget ut fra prinsippene om ytringsfrihet, bør storsamfunnet likevel mobilisere og vise støtte til muslimer i landet, slik flere av forskningsdeltakerne ga uttrykk for. Et samhold på tvers av kulturelle og religiøse grenser har avgjørende betydning for individene det gjelder, men også for samfunnet som helhet. | |
