| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen er en kvalitativ studie som undersøker hvordan innføring av standardisert kartleggingsverktøy påvirker ansvaret til sykepleiere i akuttmottak i vurdering av om meldeplikten til barneverntjenesten er utløst. Oppgaven ser nærmere på hvordan ansvaret trer frem i sykepleiernes beskrivelser av bruk og erfaringer med prosedyren. Hensikten er å forstå hvordan kartleggingsverktøyet påvirker sykepleiernes moralske ansvar og helhetsperspektiv i møte med familier. Videre belyses hvilke dilemmaer som oppstår for sykepleierne i vurdering av om meldeplikten til barneverntjenesten er utløst. Empirien ble samlet inn gjennom kvalitativt forskningsintervju av syv sykepleiere som arbeider i akuttmottak.
Resultatene fra studien indikerer at innføring av kartleggingsverktøyet har bidratt til å aktualisere sykepleieres ansvar for barn som kan leve i omsorgssvikt, og ansvaret kan bli innlemmet i det kliniske blikket ved hyppig bruk. I tillegg kan prosedyren dempe belastningen for sykepleierne i det å bli holdt ansvarlig for deres vurderinger. Samtidig fremstår det at standardisering kan forenkle komplekse saker og fragmentere ansvaret. Foreldrene kan forsvinne ut av ansvarsfeltet, og kategorier for omsorgssvikt og prinsipper bidrar til at det forekommer vurderinger som i for stor grad er basert på automatikk og ikke skjønn. I kombinasjon med lite konkret kunnskap om faglige, juridiske og etiske føringer, kan forståelsen for det sammensatte reduseres. Sykepleiere i akuttmottak har arbeidsforhold som kan bygge oppunder forenkling av kompleksiteten, men arbeidsforholdene kan samtidig gjøre det nødvendig med en standardisert prosedyre å forholde seg til.
Ulike sider av ansvar ser ut til å eksistere parallelt ved bruk av standardisert kartleggingsverktøy i vurdering av om meldeplikten til barneverntjenesten er utløst. Samtidig er det behov for en bevisst bruk av prosedyren slik at innføringen ikke bidrar til frykt for å bli ansvarliggjort som videre fører til prosedyrebruk og bekymringsmeldinger for sikkerhets skyld. Det er også et behov for å anvende etikk og etisk refleksjon i møte med dilemmaer som oppstår, og kunnskap om styringslogikkene som eksisterer i ansvarsforståelsene. Det vil kunne motvirke fragmentering og svekkelse av moralsk ansvar, og bidra til at et helhetsperspektiv i møte med familier kan ivaretas. | |
