| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker hva som inngår i norskopplæringen av unge minoritetsspråklige, gjennom kvalitative intervjuer av lærere i grunnskolen og videregående. Jeg har intervjuet seks lærere med ulike roller i opplæringen, i tillegg til tre veiledere med et videre ansvar på dette feltet. Informantene er hentet inn fra to kommuner av ulik størrelse. Formålet med intervjuene har vært å få innsikt i hvordan lærerne erfarer arbeidshverdagen i norskopplæringen.
Studien bygger på teoretiske perspektiver på både aktør- og strukturnivået. På aktørnivået brukes teori om bakkebyråkratiet (Lipsky, 1980; Zacka, 2017); hva arbeidet ansikt-til-ansikt med mennesker går ut på og hvilke dilemmaer man spesielt møter på her, i tillegg til hvordan bakkebyråkrater på bakgrunn av dette inntar ulike roller og tilnærminger i arbeidshverdagen. Utvalgt forskning på bakkebyråkratiet i den norske konteksten brukes videre som perspektiver på hvordan dilemmaene også gjør seg gjeldene i Norge (Andresen, 2020; Askheim, 2020; Briseid & Haraldstad, 2019; Hagelund, 2010; Hansen, 2022; Skatvedt et al., 2015; Steinsvik, 2018; Reegård, 2021). På strukturnivået bruker jeg noen utvalgte perspektiver (Gullestad, 2002; Elgvin, 2021; Meyer, 2018; Midtbøen, 2021; Rugkåsa, 2018) på majoritetens premisser og strukturell rasisme, i tillegg til utvalgt forskning som viser hvor mye makt språket har for innlemmelsen i det norske samfunnet (Hermansen, 2017a; Mathisen, 2020).
Funnene fra prosjektet gir først og fremst en forståelse av hvordan lærerne i og veilederne for denne opplæringen navigerer i arbeidet med de unge minoritetsspråklige. Intervjuene ga også innsikt i undervisningens organisering og på hvilken måte lærernes arbeidshverdag preges av utilstrekkelighet. Her blir spesielt tid og mangel på ressurser trukket frem og problematisert av informantene. Videre bidrar empirien til en dypere forståelse av lærernes ulike måter å tilnærme seg arbeidshverdagen på, enten som advocates eller som fremmedgjorte. I en sluttdrøfting diskuteres også hvordan informantenes erfaringer kan bidra til en diskusjon om på hvilken måte majoritetens premisser er gjeldende i norskopplæringen, og hvordan systemet kan bidra til forskjellsbehandling av elevgruppen. Mer spesifikt ser det ut til at lærernes erfaringer i klasserommet samsvarer dårlig med de strukturelle føringene om nivåoppnåelse og rask progresjon, i tillegg til at det er for lite tid og for få ressurser til å tilstrekkelig imøtekomme de unge minoritetsspråklige elevenes komplekse behov. | |
