| dc.description.abstract | Denne oppgaven undersøker klyngefasilitering, det å bidra til utvikling av klynger, som et ledd i regional omstilling av næringslivet. En klynge anses som geografiske konsentrasjoner av sammenkoblede bedrifter og institusjoner innenfor samme eller tilsvarende næring som stimulerer innovasjons-og konkurranseevne gjennom både samarbeid og rivalisering (Porter, 1998). Oppgaven er en kvalitativ casestudie av Egersund Energy Hub, som etablerer seg i en næring for grønn teknologi med hovedvekt på on- og offshore vind. Oppgaven undersøker et generelt, teoretisk forskerspørsmål som er:
«Hvordan kan klyngefasilitering bidra til omstilling av næringslivet i en region?»
For å diskutere dette forskerspørsmålet ble det utarbeidet et analytisk rammeverk som illustrerer at et eksisterende næringsliv i en region kan utvikles gjennom at aktører utfører et sett handlinger som en del av klyngefasilitering, som inkluderer modifisering av ressurser. Slike handlinger kan føre til endringer i en eksisterende klynge eller utvikling av en ny klynge, hvor klyngen ytterligere kan bidra til endring av den langsiktige utviklingsbane i en region, som fører til regional omstilling.
Det analytiske rammeverk ledet til følgende empiriske forskerspørsmål om Egersund Energy Hub:
1. Hvordan er Egersund Energy Hub startet og utviklet videre? I hvilken grad bygger den på eksisterende næringsliv og klynger i Egersund?
2. Hvem var og er sentrale aktører i klyngebygging og ressursmodifisering?
3. I hvilken grad og hvordan bidrar klyngen til utvikling/innovasjon i bedriftene?
4. I hvilken grad bidrar klyngen og bedriftene til omstilling i Egersunds næringsliv?
Datainnsamling har blitt utført gjennom intervju med fem informanter fra klyngen og kommunen. Det ble også hentet sekundærdata fra kommunens omstillingsplan og strategiske handlingsplan til analysen.
Funn fra datainnsamlingen indikerer at Egersund Energy Hub har vokst fram basert på fasiliterende tiltak og initiativ, spesielt fra Frank Emil Moen som styrer klyngen gjennom pilotbedriften Energy Innovation som han er daglig leder for. Bedriftsaktøren som etablerte Energy Innovation, er også en faktor til klyngeframvekst. Eigersund kommune var ikke sentral i begynnelsen av prosessen, men bidragende fasilitering fra kommunen kan synes viktig i den videre utviklingen av klyngen. Klyngen kan anses til å bygge på eksisterende næringsliv i noen større grad, men fra en annen side i mindre grad. Det er basert på at det fantes eksisterende næringsaktivitet innen on- og offshore vind før klyngebygging. Derimot var det de samme aktørene som er sentrale i klyngeutviklingen, som bidro til skapelse av flere av de relaterte «eksisterende» ressursene i forkant av utviklingen. Disse ressursene kan av den grunn også mulig anses som en del av klyngeutviklingen. Disse ressursene gjelder etableringen av utdannelsen (kunnskapsinfrastruktur) og pilotbedriftene (menneskelige ressurser i form av bedriftsspesifikke ferdigheter og kunnskap). Det fantes derimot også noen andre relaterte og urelaterte eksisterende faktorer, slik som utbyggelsen av vindmølleparken fra Norsk Vind, og eksisterende aktivitet fra oljesektor og maritim næring. Utover dette har klyngen også skapt ressurser under klyngeutvikling. Det gjelder infrastrukturelle- og materielle ressurser slik som et vindmølletreningstårn som er en fysisk infrastruktur som er sentral for gjennomføring av næringsaktivitet, og som bidrar til utdannelse av en spesialisert arbeidsstokk med ferdigheter (menneskelige ressurser). Andre ressurser skapt under klyngeutvikling inkluderer også et senter som utgjør kompetansemiljø og tilgang til FoU kunnskap (fysisk infrastruktur/menneskelig ressurser). Sentrale gjenbrukte ressurser har vært omforming av menneskelige ressurser og institusjonelle ressurser. Klyngeaktiviteter slik som EU-prosjekt, kunnskapsutviklende arrangementer og tilgang til ulike ressurser slik som nevnt over gir også grunnlag for innovasjonsfordeler blant medlemsbedrifter i Egersund Energy Hub. Lav konkurranse, samhandling og felles innovasjonsprosjekt mellom klyngemedlemmer kan derimot bidra til å forklare at klyngen enda er framvoksende, og muligens er på vei mot å bli en fungerende klynge. Det har derimot kommet en fremvekst av nye bedrifter basert på klyngeaktiviteter og tilgjengelige ressurser, og derav synes en ny utviklingsbane og en viktig spire for regional omstilling å finne sted i næringslivet i Egersund. Det er derimot uklart hvordan utviklingsbanen skapes, da funn indikerer forhold som representerer både diversifisering (gjenbruk og kobling av eksisterende kompetanse og ressurser i Egersund), og framvekst av en ny utviklingsbane (basert på etablering av helt ny kompetanse og ressurser for Egersund).
Oppgaven hevder at klyngefasilitering kan bidra til omstilling i en region på to ulike måter. Det første perspektivet gjelder handlinger fra all-round klyngefasilitatorer (noen som fokuserer på alle sider ved klyngeutvikling), som skaper ressurser som brukes i dannelsen av en ny klynge. Slike fasilitatorer utfører også handlinger som inkluderer ressursskapelse ved videreutvikling av en klynge og koordinering av aktiviteter. Det tilrettelegger for kompetanseheving og innovasjonsmuligheter blant bedrifter, og setter retning for regional omstilling. Videre illustrerer oppgaven at offentlig sektor som klyngefasilitatorer bidrar til regional omstilling gjennom å stimulere generell kommunal klyngeutvikling og ved å bidra i videreutviklingen av klynger. Det innebærer skapelse av ressurser gjennom godkjennelse av ressursskapelse- initiativ, men også å involveres internt i klynger med oppgaver som bidrar til vekstforhold. | |