| dc.description.abstract | Denne oppgaven undersøker utdanningsvalg ut ifra utdannings- og yrkesrådgiveres perspektiv i Kristiansand. Ulike faktorer og forhold er med på å påvirke ungdommenes utdanningsvalg på samfunnsmessig og individnivå, der elevene er omgitt av aktører som implisitt og eksplisitt påvirker dette valget. Oppgaven argumenterer for at utdannings- og yrkesrådgivere, blant annet er med på å påvirke dette valget. Rådgiveren har en tosidig rolle. De skal ivareta elevenes individuelle behov og ønsker, samtidig som de skal ta hensyn til samfunnets behov og krav.
Lokalt i Kristiansand og nasjonalt, har det vært et økende fokus knyttet til yrkesfagene de siste årene. Dette skyldes et bredt spekter av yrkesfaglig kompetansebehov i utdannings- og arbeidsmarkedet, samt en økende erkjennelse av verdien og betydningen til yrkesfagene. Kristiansand kommune har også økt bevisstheten rundt unge utenfor arbeid, og ønsker at flere skal velge yrkesfaglig utdanning. Dette vises gjennom kommunens prosjekt «Flere i arbeid – Yrkesrettede utdanningsvalg», og næringslivets etterspørsel etter yrkesfaglig arbeidskraft.
Jeg undersøker to problemstillinger i denne oppgaven: 1) Hvilke forhold og faktorer opplever rådgiveren som viktige for elevenes valg mellom yrkesfag og studiespesialisering, og hvordan forholder rådgiverne seg til slike faktorer og forhold? og 2) Hvordan navigerer rådgiverne mellom ønske om å gi individuell tilpassa råd, samtidig som de må forholde seg til statlige anbefalinger og forventninger? Studien baserer seg på kvalitative intervju med åtte rådgivere fra ulike ungdomsskoler i Kristiansand. Intervjuene var rettet mot rådgivernes erfaringer og forståelse av ungdommers valg mellom yrkesfag og studiespesialisering, samt deres rolle i denne valgprosessen.
Oppgaven har et teoretisk rammeverk inspirert av Diego Gambettas idealtyper: Pushed from behind og pulled from the front, samt innspill fra andre relevante teoretiske perspektiver. Gjennom analysen gir oppgaven innsikt i hvordan rådgiverne opplever utdanningsvalget, hvilke faktorer og forhold som påvirker det, og hvordan ulike kulturelle logikker bidrar til å pushe elevene i bestemte retninger. Resultatene viser at elevenes utdanningsvalg påvirkes i ulike retninger av foreldre, rådgivere og nettverk. Foreldre representerer ulike kulturelle logikker, der middelklasseforeldre, yrkesforeldre og etnisk minoritetsforeldre, pusher elevene mot ulike utdanningsveier. Resultatene viser også at rådgiverne fungerer som en push-faktor mot yrkesfaglig retning, der de fremmer yrkesfagene, og mulighetene som finnes til elever og foreldre. Nettverket til eleven pusher ifølge rådgiverne i ulike retninger basert på aksepten for ulike veivalg, påvirkningen fra venner og ulike skolers status. Oppgaven viser også hvordan noen elever, ifølge rådgiverne, tar selvstendige valg basert på utdanningsaspirasjoner, interesser, belønninger og forutsetninger. Praksis og åpne foreldre blir presentert som faktorer, som bidrar til at elevene kan ta selvstendige valg.
Avslutningsvis diskuterer oppgaven hvordan rådgiverne kan ha større innflytelse på å fremme den yrkesfaglige retningen overfor enkelte grupper, og hvordan foreldre får betydning for utdanningsvalget. Oppgaven diskuterer også betydningen av rådgivernes fremming av den yrkesfaglige utdanningsretningen. | |
