| dc.description.abstract | På nyåret 2020 ble verden rammet av en potensielt livstruende pandemi. Som et ledd for å bekjempe den ekstreme smittespredningen ble nærkontakt mellom mennesker forsøkt unngått i alle ledd. Dette førte til en eksplosjon i bruk av hjemmekontor, blant annet i Norge. Nå, flere måneder etter de siste smittevernstiltakene opphørte, sitter fremdeles store deler av den norske arbeidsstyrken på hjemmekontor, og flertallet har uttalt at det har de tenkt til å fortsette med.
I denne masteroppgaven har jeg forsøkt å få litt innsikt i hvorfor og hvordan. Hvorfor sitter folk fremdeles på hjemmekontor? Hvordan kan man ivareta psykososiale arbeidsbetingelser når de ansatte ikke lengre møter opp på kontoret? Og hvordan kan vi tilrettelegge for høy jobbtilfredshet når de ansatte sitter eksternt? Hjemmekontor er åpenbart kommet for å bli, men vi vet fremdeles svært lite om effektene av det, spesielt nå i tiden etter pandemien. Derfor forsøker jeg å belyse det ovennevnte gjennom følgende forskerspørsmål:
1: Hvordan ivaretas psykososiale arbeidsbetingelser ved bruk av hjemmekontor?
2: Hva gjør at folk fremdeles ønsker å sitte på hjemmekontor etter pandemien?
For å besvare disse forskerspørsmålene har jeg utarbeidet et forskningsdesign som er av en eksplorerende natur. Jeg har brukt kvalitativ metode for å intervjue fem arbeidstakere som sitter delvis på hjemmekontor hver eneste uke. Ved bruk av semistrukturerte intervju og diverse analyseteknikker presenterer jeg funn som gir fem subjektive bilder av en arbeidshverdag hvor bruk av hjemmekontor utgjør en stor, og ikke minst viktig del.
Funn fra denne studien tyder på at arbeidstakere i dag setter sine egne behov i større grad foran bedriftens. Motivasjon ser ut til å være styrt, i større grad, av muligheten for å tilfredsstille behov som ikke er direkte tilknyttet arbeidet, men som heller er tilknyttet privatlivet. Faktorer som frihet og fleksibilitet til å organisere arbeidsdag og -sted selv kommer frem gjentatte ganger. En annen fremtredende faktor er dette med fritid. Arbeidstakere tyder på å ha blitt mer bevist på hvor mye av fritiden deres som forsvinner når de må reise til ordinært kontor. Her trekkes det frem faktorer som reisetid og tid som går til å stelle seg eller gjøre seg klar for en dag på kontoret. Likevel tyder mine funne på at når man lar arbeidstakere tilfredsstille disse behovene, så får man en arbeidstakere som rapporterer å være med motivert, effektiv og engasjert. Funnene baner også vei for en del videre forskning. | |
