| dc.description.abstract | Norske kommuner er viktige og helt sentrale leverandører av velferdstjenester. Norske kommuner leverer velferdstjenester til norske innbyggere gjennom hele livet. Samtidig opplever norske kommuner personellutfordringer hvor det er mangel etter ansatte, spesielt i helsevesenet. Kommunale helsetjenester står i norske kommuner for den største andelen av kommunale budsjetter, og hvor de fleste kommunale ansatte er organisert. Mange av dagens ansatte i kommunale helsetjenester jobber også deltid som igjenn øker behovet etter flere ansatte. For å veie opp mot utfordringene norske kommuner opplever med å sikre seg kompetanse satser mange norske kommuner på arbeid med å øke stillingsprosentene til sine ansatte og skape heltidskultur.
I denne oppgaven har jeg gjennomført en litteraturstudie for å undersøke problemstillingen ‘’hvilken betydning har organisatoriske og individuelle forhold for utbredelsen av deltidsarbeid i kommunale helse- og omsorgstjenester?’’.
I oppgaven finner jeg ut at organisatoriske forhold slik som organisasjonsstruktur og organisasjonskultur har betydning for utbredelsen av deltidsarbeid i kommunale helse- og omsorgstjenester. Grunnen til dette er at organisasjonsstrukturen i kommunale helse- og omsorgstjeneste er organisert rundt en turnus hvor de ansatte ikke jobber hver tredje helg og man har derfor et konstant behov for små stillinger i turnus for å dekke helgene fast ansatte har fri. Samtidig blir deltid brukt til å dekke opp høyt sykefravær og det blir pekt på fleksibiliteten som bruken av vikarer innebærer. Det er også en utbredt deltidskultur i kommunale helse- og omsorgstjenester hvor deltid er normen, og hvor nyansatte blir sosialisert inn i en organisasjonskultur hvor det blir sett på som normalt å jobbe deltid. Samtidig er det ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester som ønsker å jobbe heltid, men som av ulike årsaker ikke får jobbe heltid og må jobbe ufrivillig deltid. Det er også ansatte som opplever at arbeidet er for belastende for å jobe heltid og bruker deltid som en mestringgstrategi.
Samtidig har jeg undersøkt individuelle forhold og her finner jeg at individuelle forhold slik som preferanse har betydning for utbredelsen av deltidsarbeid i kommunale helse- og omsorgstjenester. Grunnen til dette er at mange kvinner opplever når de får barn og familie at de ikke har tid til å balansere en heltidsstilling med familie, og må derfor begynne å jobbe deltid. Samtidig er det ansatte i kommunale helse- og omsorstjenester som ønsker å jobbe deltid da de får mer fritid.
Mer overaskende var det at jeg finner bevis for noe jeg ikke hadde sett for meg før jeg begynte arbeidet med oppgaven. Nemlig at det ikke bare er organisatoriske og individuelle forhold som har betydning for utbredelsen av deltidsarbeid i kommunale helse- og omsorgstjenester, men også hvordan forventinger til kvinnerollen fra omgivelsene og kjønssroller som legger føringer på deltid. Her har kjønnsroller om hva kvinner skal være en betydning for utbredelsen av deltisarbeid kommunale helse- og omsorgstjenester, spesielt er det rollen som kvinner har som kone og mor som har hatt betydning for utbredelsen av deltid blant yrkesaktive sykepleiere. | |