| dc.description.abstract | Sammendrag:
Bakgrunn: Opplæringslova slår fast at barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring i den offentlige skolen. Studier har vist at det er store variasjoner i hvordan undervisningen i mat- og helsefaget gjennomføres.
Hensikt og problemstilling: Målet med denne studien er å undersøke hvordan elever på 4. trinn opplever mat- og helseundervisningen sett opp mot hvordan skoleledere mener de tilbyr opplæring i faget. Jeg vil også se på hvordan helse og bærekraft blir ivaretatt etter at ny læreplan ble innført høsten 2020, samt om det er mulig å identifisere forhold som påvirker skoleledernes prioritering av mat- og helsefaget.
Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Metoden jeg benytter er semi- strukturerte intervjuer av elever på 4. trinn og skoleledere på fire skoler i to ulike landsdeler. Studien er en selvstendig del tilknyttet forskningsprosjektet «Tidlig innsats i skolefaget mat og helse». Innsamlede data er analysert ved bruk av tematisk analyse.
Resultater/ konklusjon: Studien indikerer at det generelt var basisfagene skoleledelsen prioriterte, noe som kan ha gått på bekostning av både mat- og helsefaget og temaene helse og bærekraft. Resultatene tyder på at det er sammenheng mellom hvorvidt undervisningen er timeplanfestet eller ikke, og hvordan elevene opplever sin undervisning. Timeplanfesting av faget ser ut til å være viktig for elevenes opplevde undervisning. Innenfor skoleeiers rammer, ser det ut til at ledere med gode undervisningserfaringer i mat- og helsefaget prioriterer mat og helse når fagene timeplanfestes.
Nøkkelord: Mat og helse, opplevd undervisning, kompetanse, helse, bærekraft, kompetansemål, utfordringer | |