Hvordan få folk til å gå mer?
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3025431Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Dagens samfunn står ovenfor betydelige folkehelseutfordringer knyttet til en fysisk inaktivlivsstil. Folk flest er for lite fysisk aktive, hvor kun tre av ti voksne og eldre er aktive nok. Noeav årsaken til dette kan tilskrives det faktum at samfunnet historisk sett har tilrettelagt forinaktivitet, hvor bilen har vært det dominante transportmiddelet, og dette på bekostning avgåing og sykling. Dette har ført til lange avstander, som flere steder gjør det vanskelig og liteattraktivt å velge gåing som transportform for å nå daglige gjøremål. I lys av dette er det nå påtide at planleggere prioriterer å utvikle byer og tettsteder slik de blir mer egnet for gåing. Deter følgelig et behov for å gjøre gåing som transportform til det enkle og naturlige valget ihverdagen, slik at folkehelsen på sikt kan bedres.
Intensjonen bak studien har vært å kartlegge hva som kjennetegner arbeidet med gåstrategier ito utvalgte kommuner, og undersøke hvordan de jobber for å øke andelen som går. Formålethar vært å komme fram til en forståelse om gåstrategier kan være et virkemiddel inn ifolkehelsearbeidet. Denne casestudien skal følgelig bidra til økt bevissthet rundtsammenhengen mellom de fysiske omgivelsene og folkehelsen. Studien er basert på datainnsamlet gjennom kvalitative intervjuer med mobilitetsplanleggere og folkehelsekoordinatoreri Haugesund- og Trondheim kommune. Informantene er, eller har vært, ansatt i kommunalsektor, og er utvalgt basert på deres erfaringer og kunnskaper knyttet til planlegging for gåendei sin kommune.
Studien viser at planleggere i norske kommuner bør benytte en kommunikativ tilnærming tilarbeidet for gående. Den kommunikative planleggingsteorien er prosessorientert, og bygger pået bottom-up-perspektiv. Ved bruk av kommunikativ tilnærming kan det dannes nye forståelser,samtidig som kommunen får kartlagt befolkningens ønsker og behov. Likevel er det først nårplanleggere vektlegger relasjonen mellom mennesket og de fysiske strukturene på stedet, atman oppnår gode byrom, attraktive ferdselsårer og gater som inviterer til bevegelse. Detteunderbygger viktigheten av at planleggere har en stedsforståelse som tar hensyn til de trenivåene av helsekartet; både menneskers helseatferd, den fysiske strukturen og klima og miljø.På denne måten forstås steder som noe mer enn bare styring av arealbruken, men somomgivelser hvor stedets sosiale dynamikk, mangfold og kompleksitet inngår. Alt i alt må defysiske strukturene ses i sammenheng med mennesket og hverdagslivet det planlegges for.