| dc.description.abstract | Oppgaven tar for seg det store filosofiske spørsmålet om hva intelligens er, og argumenterer for et aristotelisk svar. Spørsmålet gjøres mer håndterlig ved å operere gjennomgående med to tradisjonelle metafysiske modeller - den platonske og den aristoteliske. Det argumenteres først for at disse antikke metafysiske modellene kan sies å leve videre i moderne fagdisipliner som kognitiv psykologi, kunstig intelligens forskning og atferdsbiologi. Det argumenteres så for at intelligens i den platonske modellen forstås som et særtrekk som i kognitiv psykologi viser seg som generell intelligens, og i kunstig intelligens som kompleks problemløsning. Det argumenteres deretter for at denne platonske modellen nå har gått ut på dato og at den aristoteliske modellen er mer holdbar: Intelligens bør forstås som naturlige substansers evne til å skjelne mellom ting i sine omgivelser ved å sanse dem, danne seg forestillinger om dem og reflektere over dem | |
