| dc.description.abstract | Bakgrunn: Det stilles krav til kompetansen blant sykepleiere i intensivavdelingen, og
yrkesutøvelsen skal bygge på kunnskapsbasert praksis. Pasientsikkerheten kan være utsatt da
det er utfordrende å få helse- og omsorgstjenesten til å ta i bruk ny kunnskap. Det er gjort lite
forskning i intensivavdelinger relatert til kunnskapsbasert praksis.
Hensikt: Å kartlegge hvilke kunnskapskilder sykepleiere og spesialsykepleiere i
intensivavdelinger bruker som støtte i praksis, hvilke barrierer som hindrer i å arbeide
kunnskapsbasert i intensivavdelingen og å undersøke om alder, ansiennitet på
intensivavdelingen og utdanningsnivå har en sammenheng med ulik bruk av kunnskapskilder
for å kunne kartlegge eventuelle endringsbehov.
Metode: Kvantitativ metode med tverrsnittstudie. Selvadministrert validert spørreskjema
“Utvikling av kunnskapsbasert praksis” ble brukt i datainnsamlingen. 61 deltakere fra
intensivavdelinger i Helse Sør-Øst. Statistiske tester: Deskriptiv analyse, One-Way ANOVA
test, Kruskal-Wallis test og Post Hoc test.
Resultater: De mest brukte kunnskapskilder var sykehusets prosedyrer, de minst brukte ver
forskningsartikler. Den mest rapporterte barrieren var tid. Det var forskjeller i gruppene alder,
ansiennitet og utdanningsnivå relatert til endring av praksis, og å finne og vurdere
forskningsartikler.
Konklusjon: Mastergrad som utdanningsnivå var utslagsgivende for intensivsykepleieres
evne til å utøve kunnskapsbasert praksis. Publisert forskning ble lite brukt som
kunnskapskilde og tid ble rapportert som største barriere. Sykepleierne var usikre, manglet
autoritet og tid til å endre praksis, men sykepleiere med høyere utdanning og lengre
ansiennitet hadde bedre forutsetninger for å forsere barrierer og endre praksis i
intensivavdelingen.
Nøkkelord: kunnskapsbasert praksis, intensivavdeling, intensivsykepleie, kunnskapskilder,
barrierer, kvantitativ forskning | |
