Kunnskapsbasert praksis i intensivavdelingen - Kunnskapskilder og barrierer
Abstract
Bakgrunn: Det stilles krav til kompetansen blant sykepleiere i intensivavdelingen, ogyrkesutøvelsen skal bygge på kunnskapsbasert praksis. Pasientsikkerheten kan være utsatt dadet er utfordrende å få helse- og omsorgstjenesten til å ta i bruk ny kunnskap. Det er gjort liteforskning i intensivavdelinger relatert til kunnskapsbasert praksis.
Hensikt: Å kartlegge hvilke kunnskapskilder sykepleiere og spesialsykepleiere iintensivavdelinger bruker som støtte i praksis, hvilke barrierer som hindrer i å arbeidekunnskapsbasert i intensivavdelingen og å undersøke om alder, ansiennitet påintensivavdelingen og utdanningsnivå har en sammenheng med ulik bruk av kunnskapskilderfor å kunne kartlegge eventuelle endringsbehov.
Metode: Kvantitativ metode med tverrsnittstudie. Selvadministrert validert spørreskjema“Utvikling av kunnskapsbasert praksis” ble brukt i datainnsamlingen. 61 deltakere fraintensivavdelinger i Helse Sør-Øst. Statistiske tester: Deskriptiv analyse, One-Way ANOVAtest, Kruskal-Wallis test og Post Hoc test.
Resultater: De mest brukte kunnskapskilder var sykehusets prosedyrer, de minst brukte verforskningsartikler. Den mest rapporterte barrieren var tid. Det var forskjeller i gruppene alder,ansiennitet og utdanningsnivå relatert til endring av praksis, og å finne og vurdereforskningsartikler.
Konklusjon: Mastergrad som utdanningsnivå var utslagsgivende for intensivsykepleieresevne til å utøve kunnskapsbasert praksis. Publisert forskning ble lite brukt somkunnskapskilde og tid ble rapportert som største barriere. Sykepleierne var usikre, mangletautoritet og tid til å endre praksis, men sykepleiere med høyere utdanning og lengreansiennitet hadde bedre forutsetninger for å forsere barrierer og endre praksis iintensivavdelingen.
Nøkkelord: kunnskapsbasert praksis, intensivavdeling, intensivsykepleie, kunnskapskilder,barrierer, kvantitativ forskning