| dc.description.abstract | Bakgrunn og hensikt: Forventningene til intensivsykepleiernes faglige forsvarlighet og
kompetanse blir beskrevet og tatt frem i ulike lovverk, retningslinjer, normer etc. Jeg vil
undersøke om det er mulig for hver intensivsykepleier å erfare at deres
kompetanse samstemmer med de forventningene og den grunnleggende plikten om å til
enhver tid handle faglig forsvarlig. Det foreligger lite forskning fra tidligere på dette
feltet.
Metode: Kvalitativ metode med hermeneutisk tilnærming. Det ble gjennomført 6
individuelle intervju med semistrukturert intervjuguide, samt 1 pilotintervju.
Resultat: Denne studien viser til at intensivsykepleiere erfarer egen kompetanse som
god, men ikke tilstrekkelig nok i alle de gitte situasjonene de står overfor i
arbeidshverdagen. Trygghet i teoretiskforankring og bruk av systematiske verktøy,
sammen med erfaring, individuelle evner og ferdigheter, samt kollegial støtte er med på
å bygge selvtillit og trygghet i egen kompetanse. Intensivsykepleierne har behov for å
kvalitetssikre egen kompetanse individuelt og i team. Studien viser også til utfordringer
i forhold til etiske dilemmaer og behandling av babyer og små barn på
intensivavdelingen.
Konklusjon: Det at intensivsykepleiernes egen kompetanse alene ikke er tilstrekkelig
nok i alle de ulike situasjonene de møter i arbeidshverdagen, truer ikke
pasientsikkerheten og kravet om faglig forsvarlig helsehjelp. Det er mange ulike
profesjoner og kollegaer de kan innhente kompetanse fra. Intensivsykepleiere trenger
kompetanseutvikling for å i møte komme fremtidens samfunn og for egen motivasjon til
å fortsette i yrket. | |
