| dc.description.abstract | Oppgavens tema er oppkjøp av bedrifter i Norge, og hvilke konsekvenser disse oppkjøpene har for bedriftene det investeres i. I næringslivet i dag ser man stadig en økning i oppkjøpsaktivitet, både nasjonalt og internasjonalt (Enehaug og Thune, 2007). Dette har ført diskusjoner om hvorvidt denne oppkjøpsaktiviteten er med på å bremse eller skyte fart i den norske økonomien og samfunnet forøvrig.
Dette er en interessant diskusjon, og på bakgrunn av dette vil denne oppgaven ta for seg en norsk bedrift på Sørlandet som har blitt kjøpt opp av både et islandsk og et britisk konsern, og ta utgangspunkt i følgende problemstilling:
Blir bedrifter i Norge påvirket av et eierskifte mellom ulike nasjonale systemer, og i så fall på hvilken måte?
Videre vil oppgaven fokusere på konsekvenser og endringer bedriften har gjennomgått, og på hvilken måte disse har påvirket bedriften.
Den eksisterende litteraturen viser til et skille i hvordan samfunn organiseres på tvers av landegrenser, et skille som er påvirket av nasjoners økonomi, politikk, institusjoner og kultur. Ved å undersøke disse forskjellene har det blitt utviklet et teoretisk rammeverk som plasserer nasjoner innenfor to kapitalistiske modeller; den liberale markedsøkonomien og den koordinerte markedsøkonomien (Hall & Soskice, 2001).
Oppgaven vil belyse at kritikere av rammeverket mener det er for smalt og statisk til å passe inn i en verden som er preget av stadig globalisering og internasjonalisering, og flere komplementære rammeverk er blitt utviklet for å underbygge dette (Schneider og Paunescu, 2012)
På grunnlag av dette vil det være interessant å undersøke hvordan eierskifter mellom disse nasjonale systemene påvirker bedrifter, og om det er noe skille i påvirkningen basert på hvilket land som driver oppkjøpsaktiviteten.
For å besvare problemstillingen er det gjort en casestudie av bedriften på Sørlandet, hvor empiri er innsamlet i form av dybdeintervjuer med ansatte, samt observasjoner av hvordan det er å arbeide i bedriften. Ved hjelp av disse forskningsmetodene ønsker oppgaven å belyse de ansattes oppfatning av og holdninger mot de forskjellige eierskapene, og hvordan oppkjøpsprosessene har påvirket dem. Denne empirien vil så ses i lys av den eksisterende litteraturen, for å diskutere om det faktisk er så enkelt at kapitalistiske modeller alene påvirker bedrifter som blir kjøpt opp av utenlandske eiere.
I forkant av studien var det forventet at de nasjonale forskjellene ville spille en rolle i oppkjøpene, og kanskje da spesielt mellom Norge og Storbritannia som i litteraturen har blitt kategorisert som to ulike kapitalistiske modeller. Det var forventet at det islandske eierskapet og oppkjøpet hadde påvirket bedriften og de ansatte mindre, da Island er nærmere Norge både kulturelt og institusjonelt. Funnene i studien peker på at dette kan bekreftes til en viss grad, men at det at Island ble tatt varmere imot kanskje ikke skyldtes de faktorene man hadde sett for seg innledningsvis. Litteraturen viser nemlig at Island i nyere historie har vært preget av en nyliberalistisk politikk som viser klare trekk fra den liberalistiske markedsøkonomien. I intervjuprosessene kom det frem at den islandske ledelsen hadde et stort fokus på kostnadseffektivitet, men dette så ikke ut til å prege de ansatte i like stor grad som rutinene og retningslinjene som ble innført av den britiske ledelsen. Man kan her argumentere for at de ansatte ble mer påvirket av de kulturelle forskjellene enn de kapitalistiske modellene alene.
Det ble også tatt i betraktning at den studerte bedriften er lokalisert på Sørlandet, som litteratur om regionale kapitalistiske systemer har pekt på at er mer preget av trekk fra koordinerte markedsøkonomier enn det for eksempel Østlandet er. Slike regionale forskjeller er noe som må tas hensyn til i oppkjøpsprosesser, da antakelser om et ensidig nasjonalt kapitalistisk system kan føre til unødvendige utfordringer i disse prosessene. | |
