Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorIsaksen, Arne
dc.contributor.advisorTønnessen, Maria
dc.contributor.authorNaume, Bjørnar
dc.date.accessioned2022-09-26T16:24:21Z
dc.date.available2022-09-26T16:24:21Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.uia:inspera:106852828:22703162
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3021465
dc.description.abstractHovedformålet med denne oppgaven er å analysere hvilke lokaliseringsfaktorer som fører til etableringer i knutepunktene Grenstøl, Brokelandsheia og Langrønningen. Her undersøker jeg hva som fører til vekst og utvikling i veiknutepunktene ved å sammenligne sentrale lokaliseringsfaktorer og type nærhet for etableringene, og hvordan næringsutviklingen for knutepunktene kan utvikles basert på eksisterende næringsliv. Knutepunktene er lokalisert rett ved avkjørsler til E18 i Agder eller Vestfold og Telemark, og dermed vil hovedfokuset i oppgaven være på andre lokaliseringsfaktorer enn nærheten til E18. Oppgaven vil også besvare hvordan eksisterende næringsliv i knutepunktene kan skape mer næringsaktivitet framover, og det handlingsorienterte forskerspørsmålet i oppgaven besvarer også potensielt næringsliv på Brokelandsheia. Oppgaven er formet noe i samarbeid med næringssjefen i Gjerstad kommune, siden kommunen har ledige næringsarealer og ønsket et samarbeid med studenter fra UIA. Empiriske forskerspørsmål: 1) Hva kjennetegner bedriftssammensettingen i tre knutepunkt langs E-18 i Agder, og Vestfold og Telemark? 2) Hvilke lokaliseringsfaktorer og type nærhet var sentralt for etableringene av bedriftene? 3) Hvilke lokaliseringsfaktorer og type nærhet er sentralt for at de fortsatt er lokalisert i knutepunktet? 4) I hvilken grad kan det nåværende næringslivet i knutepunktene bidra til mer næringsaktivitet framover? Handlingsorientert forskerspørsmål: 5) Hva kan gjøre Brokelandsheia mer attraktivt for eksisterende næringsliv og potensielt næringsliv? Sentralt i teoridelen er klassisk lokaliseringsteori og ulike dimensjoner ved nærhet, og oppgaven har et analytisk rammeverk i slutten av teoridelen. Det analytiske rammeverket er formet for å skape et teoretisk utgangspunkt for å besvare forskerspørsmålene i sammenheng med funnene i analysedelen. Det analytiske rammeverket er formet etter en selvstendig kategorisering, siden lokaliseringsfaktorer og type nærhet kan variere ut ifra hvilke typer virksomhet det gjelder. Kategori 1 er standardisert service, kategori 2 er standardisert industri og kategori 3 er service og industri med fokus på produkt- og prosessinnovasjon. Datainnsamlingen består av totalt 18 intervjuer, og det er innhentet sekundærkilder i form av avisklipp fra lokale aviser. 12 av intervjuene er fra virksomheter i knutepunktene, tre intervjuer er med næringssjefene fra kommunene til knutepunktene, ett intervju med avdelingsleder i Bamble kommune, ett intervju med daglig leder i Remote Norge og ett intervju med prosjektleder i Morrow Batteries. Analysen viser at bedriftssammensettingen i knutepunktene varier noe ut ifra kategoriseringen i det analytiske rammeverket, fellestrekket er at knutepunktene har virksomheter fra kategori 1. Sentrale lokaliseringsfaktorer viser noen sammenheng med det analytiske rammeverket i oppgaven. For eksempel å tiltrekke veifarende kunder for kategori 1, og korte transportavstander for virksomheter i kategori 2. Andre sentrale lokaliseringsfaktorer er også nærhet til eget hjemsted og rimelig leie av kontorlokaler. Analysen viser også at deltakelse i næringsmiljø og sosial nærhet er en sentral lokaliseringsfaktor for virksomheter i kategori 3, i etterkant av etableringen. Funnene tyder på at utbytte av erfaringsutveksling og tilgang til flere nettverksforbindelser kan ha betydning for at virksomheter i kategori 3 fortsatt er lokalisert i knutepunktene. Nærheten til næringsmiljø med relatert kompetanse kan virke som en undervurdert faktor i etableringsfasen for samtlige kategorier fra det analytiske rammeverket. Analysen tyder også på at utvikling av næringsmiljø, forsterke eksisterende næringsliv, komplementerende nyetableringer, og bred involvering i næringsforum kan skape mer næringsattraktivitet i knutepunktene i framtiden. For det potensielle næringslivet på Brokelandsheia presenteres det et innblikk i hvordan Remote Norge, kan forsterke satsingen på samarbeid mellom bedrifter i det eksisterende kontorfellesskapet, og hvordan Remote Norge kan bidra til å tiltrekke enda flere veifarende kunder til Brokelandsheia. I tillegg viser analysen hvordan etablering av leverandører i forbindelse med batterifabrikken Morrow Batteries, kan være en aktuell nyetablering for det det ledige næringsarealet på nordsiden i Brokelandsheia. Generell lærdom fra studien er at framtidig næringsliv i veiknutepunktene bør samles rundt en hovedstrategi som skaper videreutvikling av etablerte bransjer i veiknutepunktene, og at nyetableringer i veiknutepunktene bør være komplementerende for det eksisterende næringslivet. Et annet poeng oppgaven viser til er at kontorfellesskap har potensiale for å skape et næringsmiljø med kunnskapsutveksling for aktører med relatert kompetanse i knutepunktene. Tilrettelegging av kontorfellesskap kan skape flere arbeidsplasser i mindre kommuner ved å legge til rette for rimelig kontorplass, fjernarbeid og ved å skape et attraktivt næringsmiljø. Noe som kan føre til flere tilflyttere for kommunen, både for unge voksne som har flyttet vekk fra hjemstedet, og fordi digitaliseringstrender i samfunnet åpner opp for å jobbe andre steder enn i lokalene til arbeidsgiver.
dc.description.abstract
dc.language
dc.publisherUniversity of Agder
dc.titleCasestudie av lokaliseringsfaktorer og næringsutvikling for veiknutepunkter langs E18
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel