| dc.description.abstract | Sør-Vest politidistrikt lanserte i april 2021 Operasjon Nettroll. Målet var å forebygge og gripe inn mot hatefulle ytringer og trakassering mot politikere i sosiale medier. Politioperasjonen fikk oppmerksomhet i riksdekkende medier og vakte både begeistring og kritikk. Stridens kjerne var om det kunne være grunnlovsstridig å gripe inn forebyggende mot ytringer.
Formålet med studien er å undersøke hvordan man kan forebygge hatefulle ytringer uten at det griper for mye inn i ytringsfriheten. For å svare på det har jeg intervjuet ansatte i politiet med tilknytning til Operasjon Nettroll, medlemmer i Ytringsfrihetskommisjonen og deltakere i den politiske debatten på Facebook. Litteratur fra forskningsfeltene e-deltakelse og Affordance Theory har bidratt til å se på hvilke muligheter og begrensinger som oppstår i samspillet mellom teknologien, brukerne og samfunnets målsetninger.
Viktige funn i analysen er at sosiale medier kan gjøre det enklere for alle å delta i politisk debatt, men debattklimaet oppleves tøft, og flere vegrer seg for å delta. Særlig gjelder dette ungdom og kvinner. Forretningsmodellen og algoritmene til Facebook bidrar til en mer polarisert debatt, og brukerne har lite kontroll på hvor balansert informasjon de mottar. De fleste nordmenn ønsker ikke å yte noe som kan være krenkende, likevel tar ikke samfunnet nok oppgjør med netthets. Ytringsfriheten står sterkt i Norge, men det kan se ut til at holdningene endres noe i retning av å ønske mer politiinvolvering og mer sanksjoner for hatefulle ytringer.
Studien viser at både sivilsamfunnet og politiet bør få bedre forutsetninger for å bekjempe hatefulle ytringer. Her ligger det muligheter i teknologien som ikke er utnyttet, blant annet til enklere anmeldelser og rapportering. Politiet har for stramme rettslige rammer for forebyggende arbeid i sosiale medier, og det bør også vurderes å utvide mulighetene for mildere sanksjoner, som forelegg, bekymringssamtaler og mekling.
Med innføring av Digital Services Act får myndighetene ansvar for tilsyn med plattformene og algoritmene. Vi trenger mer kunnskap om hvordan utnytte dette mulighetsrommet. Vi trenger også mer presis forskning om omfanget av og årsakene til hatefulle ytringer. Uten den kunnskapen finner vi ikke effektive tiltak.
Hvordan kan vi forebygge hatefulle ytringer uten at det medfører en utilbørlig inngripen i ytringsfriheten? Umulig, vil noen si. Men ytringsfrihet er noe mer enn en individuell rettighet. I en fragmentert offentlighet med algoritmestyrt informasjon og ekkokamre er det tvilsomt om fri flyt av ytringer bidrar til sann eller demokratisk debatt. Hatefulle ytringer i sosiale medier har beviselig skadelige effekter på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Og de innskrenker den reelle ytringsfriheten til viktige stemmer. Prisen vi betaler for ytringsfrihet er høy. Vi må våge å diskutere hvor den grensen skal gå, og vi må utnytte de mulighetene teknologien gir for å ruste både politiet og sivilsamfunnet til en innsats for et inkluderende og fritt ytringsklima, i sosiale medier og i samfunnet for øvrig. | |
