| dc.description.abstract | Sammendrag
Mellomledelse ses ofte som en posisjon mellom den operative kjerne og toppledelse. Nyere studier viser at denne posisjonen kan knyttes til et krysspress og dermed utsette mellomledere for mer stress enn andre ledere (Jacobsen, 2019). Formålet med denne studien var å undersøke hvordan instituttledere opplever å være bindeledd mellom ledelse og medarbeidere, og hvordan autonomi, egen kompetanse og tilhørighet påvirkes av de utfordringer, krav og forventninger som stilles til dem som mellomledere i universitets- og høgskolesektoren. Autonomi, kompetanse og tilhørighet hører til under selvbestemmelsesteori og kan se ut til å danne en trio av grunnleggende behov som bør tilfredsstilles med tanke på følelsen av velvære og indre motivasjon som mellomleder. Datagrunnlaget er hentet fra kvalitative intervjuer med seks instituttledere ved et universitet i Norge våren 2022. Informantene opplever stor arbeidsmengde og tidkrevende personalansvar for mange ansatte. Til tider ses heller ikke de helt gode koblingene mellom instituttene de leder, toppledelsens avgjørelser, og den skvisen dette kan oppleves som. Likevel er ikke dette nok til å undergrave deres positive opplevelser med det å være mellomleder. Det ser heller ikke ut til at stresset oppleves som helsetruende. Derimot kan det se ut til at støtte fra underordnede og fakultetsledelse bidrar til at grunnleggende behov dekkes. Informantene erfarer å ha både ansvar, tillit og støtte til å være utøvende og inkluderende mellomledere. Videre påpekes stor grad av autonomi som avgjørende for trivsel, samtidig som de opplever mestring i arbeidet. Informantene forteller at deres kompetanse innenfor instituttenes fagområder er viktigere enn formell lederkompetanse, og at det er fagkompetansen som i størst grad bidrar til at de har tillit hos sine medarbeidere. Behovet for tilhørighet ivaretas av et inkluderende og trygt arbeidsmiljø, men også av kompetansen innen de ulike fagene. Tilhørighet kan også se ut til å henge sammen med motivasjon. Det gir mening å lede noe instituttlederne brenner for, og har hjerte for. De grunnleggende behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet kan se ut til å være godt dekket for informantene i studien. Kanskje er det en demokratisk lederstil preget av god kommunikasjon, felles koder, samarbeid og tillit, som er det som skal til for å lykkes som mellomleder. | |
