| dc.description.abstract | Overnasjonale politiske systemer (EU) har blitt begrepsfestet ved at den utøvende myndigheten
i Europa, organisert over flere integrerte styringsnivåer, kan ha konsekvenser for den nasjonale
myndighetsutøvelsen. Nasjonale direktorater og tilsyn har blitt en del av en felles europeisk
administrasjon – underlagt to administrasjoner, en nasjonal og en overnasjonal. Innflytelse i EU
er avgjørende for å ivareta norske klima- og miljøinteresser i politikk- og
regelverksutformingen av Europas grønne giv, der deltakelse i ekspertgrupper og komiteer
under Europakommisjonen blir anvendt til påvirkning. Hittil har forskningen fokusert på
iverksettingsfasen fremfor utformingsfasen. Et perspektiv på utformingsfasen kan utvide
kunnskapsgrunnlaget om tjenesteansattes deltakelse i politikk- og regelverksutformingen.
Et lite utforsket felt innen direktoratenes deltakelse i utformingsfasen er den organisatoriske
effekten av opplevd tidspress hos de tjenesteansatte, samt rettsakter som ikke er EØS-relevante,
og hvordan dette forklarer de tjenesteansattes deltakelse i politikk- og regelverksutformingen.
Denne undersøkelsen tar sikte på å øke kunnskap om tematikken og belyse hvilken innvirkning
de valgte variablene og rettsaktene har på direktoratenes rolle i den europeiske
flernivåadministrasjonen. Undersøkelsen har til hensikt å besvare følgende problemstilling:
«Hvilken rolle har Miljødirektoratet i en europeisk flernivåadministrasjon, og hvordan kan
administrativ kapasitet, organisatorisk duplikasjon, tempoet av rettsakter og politisering
forklare tjenesteansattes deltakelse i arbeidet med politikk- og regelverksutformingen av
Europas grønne giv?»
Datainnsamling er gjort ved hjelp av en dokumentanalyse av forskningsrapporter, norske og
utenlandske nyhetsartikler, offentlige utredninger og dokumenter, informasjonssider m.m. Det
er gjennomført semistrukturerte dybdeintervjuer med informanter på ulike nivåer i den
europeiske flernivåadministrasjonen som supplerende metode. Fokuset for datainnsamlingen
sentrerer seg rundt empiri som indikerer tjenesteansattes deltakelse i politikk- og
regelverksutformingen på europeisk nivå, og hvordan variablene kapasitet, organisatorisk
duplikasjon, temporalitet og politisering kan forklare de tjenesteansattes beslutningsatferd.
Casestudien av Miljødirektoratets deltakelse i politikkutformingen indikerer at direktoratet
opererer «to-hattet» under både overordnet departement og Kommisjonen, og med det er en
integrert del av den europeiske administrasjonen. Forklaringsvariabelen kapasitet trekker
direktoratet i retning av departementet, og påvirker omfanget av de tjenesteansattes deltakelse
under Kommisjonen. Der det eksisterer organisatorisk duplikasjon ser direktoratet ut til få
begrenset sitt handlingsrom under departementet, mens duplikasjon mellom direktoratet og
Kommisjonen muliggjør økt deltakelse hos de tjenesteansatte i oppstrømsfasen. Temporalitet
synes å gjøre de tjenesteansatte stiavhengige i oppstrømsfasen, og de blir mer selektive.
Samtidig medfører temporalitet at de tjenesteansatte blir mer selektive og velger deltakelse
gjennom digitale plattformer fremfor fysiske møter. Politisering synes å trekke direktoratet i
retning av departementet, og det observeres økt grad av politisk styring i oppstrømsfasen.
Funnene tilsier at tematikken er svært sammensatt og kompleks. En slutning som kan trekkes
ut ifra denne undersøkelsen er at de empiriske funnene tyder på at Miljødirektoratet opererer
under begge institusjonene. Imidlertid foreligger det ikke tilstrekkelig med empiriske funn til å
konkludere med hvilken institusjons styringssignaler som blir prioritert av direktoratet i
oppstrømsfasen – og med det kan vi ikke teste modellene i streng forstand. Oppgaven har kun
undersøkt et begrenset antall rettsakter under EGD, og det empiriske utvalget er begrenset. Det
kreves mer systematisk forskning, med et bredere grunnlag av data. | |