| dc.description.abstract | Kommunereformen som ble gjennomført i 2020 var et svært omdiskutert tema, både blant befolkningen og politikerne. Følelsene og engasjementet rundt temaet var høyt, og betydde mye for mange. Regjeringen bestemte likevel at reformen var viktig blant annet for å kunne sikre et likeverdig tjenestetilbud i hele landet, og noen kommuner ble derfor også tvunget inn i kommunesammenslåingsprosesser de ikke ønsket å gå inn i.
Regjeringen mente at større kommuner har en bedre mulighet til å opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet enn mindre kommuner, men er det slik at innbyggere opplever de kommunale tjenestene som bedre bare fordi man nå bor i en større kommune enn før? Problemstillingen er derfor «førte kommunereformen i 2020, ved hjelp av større kommuner, til en positiv endring i befolkningens opplevelser av kommunale tjenester?».
Undersøkelsen ble gjennomført som et naturlig eksperiment, med data fra DFØs innbyggerundersøkelse i 2017, 2019 og 2021 i tillegg til data fra Statistisk Sentralbyrå. Analysene mine viser at sannsynligvis ikke er det å gjennomgå en kommunesammenslåingsprosess som har en effekt på fornøydheten med kommunale tjenester og informasjonen man får fra kommunen man bor i, men heller måten denne kommunesammenslåingsprosessen foregikk på, nemlig om man ble tvunget inn i denne eller ikke.
Videre viste også resultatene at det er trekk ved innbyggerne selv som har noe å si for fornøydheten med kommunale tjenester og informasjon man får fra kommunen man bor i, ikke trekk ved kommunen. Vi fant også at innbyggernes totalopplevelse av kommunen som sted å bo og leve og innbyggernes oppfattelse av kvaliteten på kommunale tjenester synker med årene. | |
