| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke om kommunereformen har hatt noen
effekt på hvordan innbyggerne oppfatter lokaldemokratiet i kommunene sine. Denne
problematikken ble belyst ved hjelp av den omfattende «Innbyggerundersøkelsen» til
DFØ.
«Innbyggerundersøkelsen» er selve datagrunnlaget for denne oppgaven. Denne
undersøkelsen blir gjennom annethvert år, og ble for første gang gjennomført i 2010. I
2021 har den blitt gjennomført totalt seks ganger. Innbyggerundersøkelsen blir sendt ut til
omtrent 40 000 mennesker som blir trukket ut ifra kjønn og aldersgruppe i hvert fylke.
Blant spørsmålene som respondentene må svare på er spørsmål som omfatter tillit til
politikere, tillit til offentlige ansatte, vurdering av kommunale tjenester og egen deltakelse
i det politiske systemet. Det på bakgrunn av disse spørsmålene at
Innbyggerunderundersøkelsen er valgt som datagrunnlaget for oppgaven.
Analysene som ble gjennomført er faktoranalyser, korrelasjonsanalyser og
regresjonsanalyser for årene 2016, 2019 og 2021. Hypotesene jeg hadde og den faglige
teorien tilsa at lokaldemokratiet skulle oppleves som dårligere blant innbyggerne, da
større kommuner som oftest betyr større avstand mellom politikere og innbyggere.
Resultatene tilbakeviste hypotesene jeg hadde. Analysene viser tilnærmet ingen endring i
opplevd demokrati før og etter kommunesammenslåing.
Analysene viser heller ingen
negativ endring i oppfatning av demokrati i kommunene, selv om kommunene er
tvangssammenslått.
Jeg konkluderer herved at kommunesammenslåingene har tilnærmet ingen effekt på
opplevd demokrati blant innbyggerne i norske kommuner | |
