| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en undersøkelse av studiehverdag, akademia og kjønn ved Institutt for ingeniørvitenskap ved Universitetet i Agder. Vi vet mye om kjønn og akademia, både som arbeidsplass og innen kjønnsdelte utdanningsvalg, men det ser ut til å være mindre forskning på hvordan studentene som går på disse studieprogrammene med kjønnsubalanse erfarer og reflekterer rundt dette. Utgangspunktet for undersøkelsen har vært at det er få kvinner som tar ingeniørvitenskapelige fag og at kvinner er i mindretall i vitenskapelige stillinger på feltet og at dette kan ha noe med mannsdominansen å gjøre. Med mannsdominans menes både at det er overvekt av menn på studiene og som forelesere, men også at måter å gjøre og tenke rundt akademisk arbeid på, kan være preget av mannsdominans gjennom historien (Carrigan, Connell, & Lee, 1985). Dette har munnet ut i følgende problemstilling:
Hvilke erfaringer og refleksjoner gjør kvinnelige studenter ved Institutt for ingeniørfag ved UiA seg om studiehverdagen og betydningen av kjønn i denne, og hvorvidt ser de akademia som en mulig arbeidsplass i fremtiden?
Dette er en kvalitativ studie, og datamaterialet undersøkelsen bygger på er semistrukturerte intervjuer med kvinnelige 2. og 3. års bachelorstudenter ved studieprogrammene Fornybar energi, Mekatronikk og Byggdesign ved Institutt for ingeniørvitenskap ved UiA. For å besvare problemstillingen har jeg anvendt teori fra Kanter og Acker om å gjøre kjønn og kjønnede organisasjoner, og Alvessons teori om organisasjonskultur, samt tidligere forskning på feltet.
Undersøkelsen viste at flere av de kvinnelige studentene som ble intervjuet erfarte at de oppfattes som mindre dyktige enn de mannlige studentene, og at de måtte jobbe hardere for å vise sin faglige dyktighet og egnethet. Dette så oftest ut til å komme fra de mannlige medstudentene, men også fra enkelte faglærere. Hvordan de ser for seg sin yrkesvei og karriere påvirkes antakeligvis av hvordan de møtes på universitetet, samt av det bildet en akademisk karriere som faglærere og eventuelle andre bidrar til å gi. Det kom frem at UiA ikke utgjør en potensiell fremtidig arbeidsgiver for disse intervjupersonene, og at UiA heller ikke er et aktuelt studiested for videre utdannelse på master- og Ph.d. nivå for flere av dem. En tematisering av utfordringene i løpet av studietiden og refleksjoner rundt kjønn kan med fordel være del av arbeidet i og på studieprogrammene. | |
