Interkommunalt samarbeid i barnevernstjenesten: En kvantitativ studie som undersøker om interkommunalt samarbeid påvirker inputkvalitet i barneverntjenesten

Abstract

Siktemålet med denne studien er å bidra til en større forståelse av hvordan samarbeid mellom kommuner påvirker tjenestekvalitet, noe som har fått mindre oppmerksomhet i forskning på samarbeid. Interkommunale samarbeid er et middel for å høste stordriftsfordeler og løse problemer med småskala produksjon. I denne studien fokuseres det på inputkvalitet i en tjeneste som er preget av behov for høy faglig kompetanse og stor grad av redundans, den kommunale barneverntjenesten. Dette er også en tjeneste der interkommunalt samarbeid er svært utbredt, hvor det før kommunereformen var over 200 norske kommuner som hadde barneverntjenesten organisert gjennom et interkommunalt samarbeid. Gjennom en kvantitativ tilnærming brukes paneldata om 366 kommuner over 17 år for å studere effekten av interkommunalt samarbeid på ulike kvalitetsindikatorer som måler arbeidsstyrken i tjenesten.

Det analyseres (1) om interkommunalt tjenesteproduksjon mot kommunal tjenesteproduksjon påvirker inputkvalitet; (2) hvordan antall deltakere i det interkommunale samarbeidet påvirker interaksjonen mellom samarbeid og inputkvalitet; og (3) hvilken effekt det har å være vertskommunen mot det å være deltakerkommune på inputkvaliteten.

Funnene i denne studien tyder på at samarbeid øker innsatskvaliteten hos arbeidsstyrken, men at den positive effekten blir begrenset ved hver ekstra deltaker som legges til i samarbeidet. Når det gjelder å være vertskommune eller deltakerkommune indikerer denne studien at å være vertskommune, reduserer inputkvaliteten sammenlignet med både deltakerkommune og kommunal tjenesteproduksjon.