Lærernes vurderingsdilemmaer- En kvalitativ analyse av læreres vurderingspraksis

Abstract

Denne oppgaven tar for seg lærernes vurderingspraksis på ungdomsskolen. Skolen er i likhet med store deler av offentlig sektor preget av New Public Management. Innenfor skolesektoren har endringene blitt knyttet opp mot det markedsliberalistiske kunnskapsregimet. I det store bilde har det også vært en samfunnsutvikling med økende grad av individualisering. På detaljnivå er det innført en fagfornyelse i skolen hvor endringene ser ut til å videreføre kjennetegnene knyttet til det markedsliberalistiske kunnskapsregimet med individualisering og resultatstyring. Det er på denne måten mange endringer i læreryrket som gjør det interessant å studere hvordan lærerne selv opplever at disse endringen har preget deres vurderingspraksis. De endrede rammevilkårene preger også elevene og de foresatte. Dette reflekterer jeg også over i oppgaven.

Lærerne har på mange måter en tosidig rolle som bakkebyråkrater og enkeltindivider med eget skjønn. Lærerne må på denne måten forholde seg til politiske beslutninger og administrative valg som de selv muligens ikke er enige i. For å fange opp lærernes opplevelse av dette og måtene de velger å håndtere utfordringene som oppstår som resultat av denne tosidigheten, valgte jeg å bruke profesjonssosiologi som teoretisk inngangsvinkel. En av delene ved vurderingspraksisen er også å kategorisere og tallfeste elevens kunnskap og ferdigheter. Dette gjøres blant annet ved bruk av standardiserte metoder og vurderingsredskaper. Ved bruk av disse redskapene vil resultater naturlig bli plassert langs et kontentum mellom normalitet og avvik. På denne måten kan det argumenteres for at lærere bidrar til konstruksjon av normalitet og avvik gjennom deres vurderingspraksis. Dette gjorde det relevant å også bruke avvikssosiologi som teoretisk inngangsvinkel. Datamaterialet i studien har blitt samlet inn ved bruk av åtte kvalitative intervju med lærere i åttendeklasse, med fokus på norskfaget.

Oppgaven viser at lærere møter på en rekke ulike moralske dilemmaer som kan knyttes opp mot de endrede rammevilkårene og deres tosidige rolle i vurderingspraksisen. I oppgaven argumenterer jeg for at lærerne inntar en omsorgsgivende rolle ovenfor elevene og tilrettelegger for deres ulikheter for å kompensere for de negative innvirkningene av pålagte vurderingsformer og retningslinjer. Jeg argumenterer også for at ansvarliggjøringsregimet knyttet til NPM bidrar til å tilsløre lærernes bruk av skjønn, og gjør at de fremstår som mer «profesjonelle» utad. Ansvarlighetsregimet ser også ut til å skape en gjensidig ansvarliggjøring mellom lærere og foresatte som skaper et ekstra press på enkelte elever.