Frivillig arbeid: Egoistisk altruisme?

Abstract

Det er forsket mye på frivillighet og frivillig arbeid, både i Norge og nasjonalt. Mye av forskningen har vært fokusert mot hvem det er som er frivillige og hvorfor de velger å være det, ofte med utgangspunkt i motivasjonsbegrepet. I dette prosjektet omhandles også motivasjon, i forståelsen «hvorfor være frivillig?». I tillegg ser jeg på hvilken betydning det frivillige arbeidet har, og om frivillig arbeid kan sees som et menings- og identitetsskapende prosjekt for den enkelte. Oppgaven er basert på kvalitative intervjuer med frivillige, hvor formålet har vært å høre de frivilliges egne historier og erfaringer knyttet til det arbeidet de gjør. De frivillige er alle engasjert i det som kan kalles frivillig sosialt arbeid, og jobber opp mot mennesker i ulike krevende livssituasjoner. De tilhører tre ulike tiltak og/eller organisasjoner; Blå Kors’ Barnas Stasjon, Frelsesarmeen og Home-Start Familiekontakten. Datamaterialet som ble generert gjennom intervjuene har så blitt tolket og analysert opp mot det teoretiske rammeverket. Dette tilsvarer tre ulike teoretiske tilnærminger til materialet, gjennom perspektiver på rasjonelle aktører og sosialt bytte, altruisme versus egoisme og identitet. De frivilliges fortellinger om det frivillige engasjementet deres har mange likhetstrekk. Informantene trakk frem viktige verdier knyttet til det frivillige arbeidet i form av at det er givende, meningsfylt, at det gir innhold i hverdagen, sosialt fellesskap og gode opplevelser. Hva som oppleves som de viktigste gevinstene ved å være frivillig varierer, men i grove trekk kan det trekkes en skillelinje mellom de som står utenfor arbeidslivet og de som ikke gjør det. Hos førstnevnte ble det lagt mer vekt på frivillig arbeid som et substitutt for arbeid, noe å stå opp til, opplevelsen av å være en del av det pulserende samfunnet og det å føle at man har en verdi for andre. De frivillige som er aktive i yrkeslivet beskrev arbeidet mer i samsvar med en givende fritidsaktivitet. Undersøkelsen utgjør et mikrososiologisk bidrag til forskningen på frivillig arbeid, hvor fokus er på de enkelte utøvernes personlige erfaringer og opplevelser. Den skiller seg fra mye annen forskning ved at den både vektlegger motivasjon og forklaringer på hvorfor man velger å være frivillig, samtidig som det knyttes opp til et identitetsperspektiv. Dette todelte fokuset, hvor frivillig arbeid både sees som noe en gjør og/eller noe en er, gir et helhetlig bilde på hvilken betydning det å være frivillig kan ha for det enkelte individ.