| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg det meget viktige og omfattende samarbeidet som finner
sted mellom stat og kommune. Som følge av statens overføringer vedrørende oppgaver,
ansvar og myndighet til kommunene, er fremveksten av interkommunale samarbeider
betydelig. Norge er et langstrakt land med mange små kommuner, og de interkommunale
samarbeidene opprettes for å imøtekomme de økte kravene og utfordringene kommunen står
ovenfor. Små kommuner benytter interkommunale samarbeider blant annet for å styrke sine
tjenester inne spesialiserte fagområder som krever spisskompetanse.
Kommunestrukturen er stadig under evaluering, og i endring, og i skrivende stund er
kommunereformdebatten høyaktuell. Denne oppgaven undersøker den interkommunale- og
nettverksbaserte organisasjonsformen i møte med statens klassiske hierarki.
Er den den interkommunale organiseringen utslagsgivende i samarbeidet med staten? Fører
denne strukturen til utfordringer i møtene mellom forvaltningsnivåene, eller tvert om, er det
slik at denne organiseringen har positive konsekvenser. Eller er organisering som
interkommunal tjeneste av liten betydning for samarbeidsrelasjonen mellom stat og
kommune?
For å undersøke dette temaet er det benyttet en casestudie av akuttfeltet inne barnevernet.
Dette forvaltningsområdet ble valgt fordi det er preget av hyppig samarbeid mellom stat og
kommune, og et felt hvor det er betydelig bruk av interkommunale samarbeid. Informantene
er fra det statlige barnevernet, de formidler hvordan de opplever at organiseringen av
kommunene påvirker samarbeidsrelasjonen. Caset ses i lys av governancelitteraturen, og de
forventninger som kan tilknyttes utfordringer og fordeler ved nettverkssamarbeid, samt den
innvirkning sådanne kan forventes å ha for samarbeidsrelasjonen med hierarkiet. Det er lite
forskning på samarbeidsrelasjonen mellom nettverk og hierarki, så oppgaven har som må
bidra med ny kunnskap på feltet. Oppgaven settes inn i en forvaltningsmessig
forståelsesramme.
Hovedfunn i oppgaven er at interkommunal organisering ikke er utslagsgivende for
samarbeidet med staten. Samarbeidet mellom hierarki og nettverk fungerer tilsynelatende fint.
Empirien indikerer at den kommunale strukturs betydning blir underordnet den sterke
standardiseringen som dette feltet bærer preg av. Det vises da til barnevernfeltet som sterk lovregulert og profesjonalisert. Aktørene som forvalter det barnevernfaglige feltet i stat og kommune har en felles faglig bakgrunn og operere innen et felt med stor grad av lovregulering, regler og rutiner.
Grad av opplevd profesjonalitet og derav standardisering ble identifisert å ha sammenheng med størrelse på barneverntjeneste, men uavhengig av hvorvidt kommunen var enkeltstående eller interkommunalt organisert. Størrelse i seg selv var ikke avgjørende, men ble vurdert å ha sammenheng med erfaring og kompetanse og indre strukturer i organisasjonen som var med å styrke profesjonalitet, for eksempel det å ha egen barnevernvakt og være tilknyttet eget akuttprosjekt.
Videre studier bør utføres for å vurdere og videreutvikle funn i denne masteroppgaven. Det vurderes hensiktsmessig å utvide informanter til å gjelde også kommunene. Det bør også studeres policyfelt som ikke preges av den samme grad av standardisering grunnet profesjon og lovregulering, som barnevernfeltet. | nb_NO |
