Organisatoriske utfordringer ved bruk av sensorteknologi i kommunehelsetjenesten

Abstract

Masteroppgavens tema er bruk av velferdsteknologi i den kommunal pleie og omsorgstjenesten. Innføring av sensorbaserte alarmer vil trolig føre til større belastning for hjemmetjenesten, og dermed behov for endring av kommunenes organisering av alarmmottak. Utfra dette blir problemstillingen Hvilke muligheter og utfordringer vil en økt bruk av sensorteknologiske hjelpemidler gi for pleie og omsorgstjenestene i Listerkommunene? Forskerspørsmål som stilles er: Hva bør gjøres av organisatoriske endringer ved innføring av teknologien? Kvalitativ metode er benyttet ved hjelp av observasjon og intervju av ansatte i Listerkommunene. Utfra dette kan det antydes noen slutninger og anbefalinger. Dagens alarmsystem viser ikke hvilken type alarm som mottas, dette bør innføres. Ved valg av leverandør bør det lages gode avtaler angående brukerstøtte og teknisk oppfølging. Det er ressurskrevende å innføre ny teknologi, kommunene bør sørge for å ha tilstrekkelig bemanning. Flere informanter nevner høy arbeidsbelastning og samtidighetskonflikt som utfordringer ved økt antall alarmer. Noen kommuner har positiv erfaring med å bruke pårørende som alarmmottakere. Informantene fra kommuner der det allerede er en form for mottakssentral er mest fornøyd med organiseringen, og flere informanter ønsker at alarmene blir vurdert før de viderekobles til hjemmetjenesten. Behovet for et mottak i en eller annen form synes å være et ønske blant flere av informantene. Fordelen er redusert arbeidsbelastning for hjemmetjenesten. Mindre kjennskap til bruker og geografiske forhold beskrives som ulemper. For å etablere en solid og stabil mottakstjeneste anbefales en døgnbemannet sentral for mottak av meldinger.