| dc.description.abstract | Ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi er en viktig del av vår hverdag. IKT er spesielt viktig for offentlige organisasjoner og deres evne til å kunne levere lovpålagte tjenester med optimal kvalitet. Tema for denne masteroppgaven er Knutepunkt Sørlandet og deres forsøk på en felles IT-plattform. Det handler om et IKT-prosjekt som skulle knytte de syv kommunene sammen til en mer enhetlig tjenesteleverandør. Det var snakk om et integrerende prosjekt som skulle fremme kvalitet, effektivitet og gjøre støttefunksjonene mer robuste for organisasjonen. Men dette prosjektet viste seg å være vanskeligere å gjennomføre enn man skulle tro. Hvorfor er det så vanskelig å få til samarbeid som omhandler felles stabs- og støttefunksjoner, og hvorfor er det så vanskelig å få alle om bord på slike integrerende prosjekter? Per Morten Hoff, generalsekretær hos IKT-Norge understreker viktigheten av å studere offentlige IKT-prosjekter som havarerer (Hoff, 2014). IKT-Norge har selv foreslått til Stortinget at det bør eksistere en egen havarikommisjon for offentlige IKT-prosjekter som mislykkes, men dette har aldri fått gjennomslag.
Problemstillingen i denne masteroppgaven er følgende: Knutepunkt Sørlandet lykkes med så mange prosjekter, men hva er det som kan forklare at noen prosjekter fremstår som nærmest urealiserbare? Det handler om at prosjekter som kan anses som overmodne, tidsaktuelle, effektivitets- og kvalitetsfremmende av en eller annen grunn stopper opp. Prosjekter som omhandler felles stabs- og støttefunksjoner, som for eksempel en felles IT-plattform mellom kommunene. Jeg ønsket i denne oppgaven å finne sentrale forklaringer på hvorfor slike integrerende prosjekter er så vanskelige å få til, og hvorfor de så plutselig fremstår som nærmest urealiserbare. For å besvare problemstillingen har jeg tatt utgangspunkt i tre forklaringsperspektiv; kultur, et rasjonelt instrumentelt perspektiv og nettverksledelse. Det teoretiske bidraget har vært å studere nettverksledelsen i det interkommunale samarbeidet for å se om det kan ligge noen sentrale forklaringer her. Det praktiske bidraget har vært å finne forklaringer på hvorfor IKT-prosjekter så ofte mislykkes i offentlige samarbeidende organisasjoner. Jeg håper også at forklaringene kan bidra til å styrke det interkommunale samarbeidet, Knutepunkt Sørlandet, med tanke på videre samarbeid og prosjekter.
Jeg har valgt å ta utgangspunkt i en deduktiv strategi og kvalitativ metode for å besvare problemstillingen. Jeg har brukt dokumentanalyser og personlig intervju som hovedverktøy. I tillegg har jeg tatt utgangspunkt i data fra en masteroppgave skrevet i 2014 for å kartlegge kulturprofilene til kommunene. Utvalget består hovedsakelig av den administrative ledelsen i
4
Knutepunkt Sørlandet, altså rådmennene i de ulike kommunene. Totalt har jeg intervjuet fire nåværende rådmenn, en tidligere rådmann og tidligere daglig leder i Knutepunkt Sørlandet. Disse seks respondentene har med sine refleksjoner bidratt til å belyse problemstillingen. Data viser at forklaringsvariablene i seg selv har ulik grad av forklaringskraft. Samtidig er alle med på å forklare hvorfor noen prosjekter fremstår som nærmest urealiserbare.
Kulturprofilene til kommunene i Knutepunkt Sørlandet er i utgangspunktet ganske like, og den dominerende kulturen i kommunene er med på å forklare mye av vanskelighetene med prosjektarbeidet. Den dominerende kulturen er en klankultur som er preget av internt fokus og integrering. Antakelsen om at ulike kulturprofiler kan være med på å forklare hvorfor noen prosjekter fremstår som nærmest urealiserbare viste seg altså å være feil. Forklaringen ligger i de kulturelle likhetene. Det finnes videre et «storebror-lillebror kompleks» i det interkommunale samarbeidet som kommer av de ulike størrelsene på kommunene. Komplekset bidrar til å gjøre småbrødrene skeptiske til storebrors intensjoner, noe som reduserer sannsynligheten for å gjennomføre integrerende prosjekter med alle kommunene. Størrelse er målt i antall innbyggere per kommune. Nettverksledelsen er delt i to dimensjoner, en horisontal og en vertikal dimensjon. Den horisontale dimensjonen handler om samarbeidet mellom rådmennene i det interkommunale samarbeidet. Spørsmålet er om ulik oppfatning av samarbeidets utvikling og ulikt engasjement blant rådmennene, kan være med på å forklare hvorfor noen prosjekter fremstår som nærmest urealiserbare. Ulik oppfatning viste seg å være utelukket som forklaring. Ulikt engasjement på den andre siden, er med på å besvare problemstillingen. Den vertikale dimensjonen av nettverksledelsen handler om samarbeidet mellom folkevalgte og administrasjonen i egen kommune. Spørsmålet er om ulike samarbeidsforhold og ulik grad av delegering i de individuelle kommunene kan påvirke samarbeidet i sin helhet, og være med på å besvare problemstillingen. Det viste seg at det finnes ulikheter mellom kommunene, og at de helt klart bidrar til at prosesser går tregt og at noen prosjekter fremstår som nærmest urealiserbare. Flere av funnene i denne undersøkelsen har likheter med funn fra tidligere forskning på dette området. Disse likhetene er med på å styrke flere av forklaringsvariablene i denne oppgaven. | nb_NO |
