Belte-vei-initiativet i Europa: Et komparativt case studie. Hvilken effekt har prosjektet på nasjonalt nivå og hvordan påvirker dette EUs koherens?

Abstract

Den kinesiske presidenten Xi Jinping presenterte i 2013 et megaprosjekt med navnet Belte-vei-initiativet (BRI). BRI er et infrastruktur og utviklingsprosjekt som har til mål å koble Kina nærmere verden gjennom utbygging av togbane-linjer, motorveier og maritime transport. Den enorme økonomiske veksten de siste tiårene og det massive markedet Kina har, kan ha spilt en rolle i de kinesiske myndighetenes beslutninger om å opptre mer som en internasjonal supermakt, fremfor dens tradisjonelle rolle som en regional stormakt. Deres nyfunnede plass i den internasjonale politiske arenaen demonstreres gjennom BRI prosjekter og utenlandske direkteinvesteringer. På denne måten har Kina bygd tettere relasjoner til øst-europeiske og sør-europeiske stater, da spesielt Hellas. Hellas har siden finanskrisen måtte innføre stadig nye innstramninger som har kvelt statens økonomi og ført til rekordhøy arbeidsledighet og fattigdom. De kinesiske planene for BRI har falt i god smak hos de greske myndighetene, som er villige til å inngå i bilaterale handelsavtaler i håp om å forbedre landets økonomi. De forbedrede relasjonene mellom stater som Ungarn, Italia og Hellas til Kina har ført til bekymring i Brussel, som er engstelig for at dette skal slite på samholdet innad i EU.