Den mangfoldige koordinatorrollen : en kvalitativ studie om rollen som koordinator i arbeid med individuell plan

Abstract

Hensikten med studiet er å få frem de erfaringer helse og sosialfagarbeidere ansatt i kommunal sektor har gjort seg i arbeid med koordinering av individuell plan. Mennesker med rus – og psykiske vansker har sammensatte problembelastninger og en sentral utfordring på rus- og psykiatrifeltet dreier seg om å etablere sammenhengende, helhetlige tjenester for denne brukergruppen. Kommunene har et stort ansvar når det gjelder å legge til rette for koordinerte tjenestetilbud. En koordinator vil i denne prosessen ha en sentral rolle som en brobygger på tvers av ulike tjenester og etater. Dette er en viktig rolle som fremstår som et bindeledd mellom brukeren og det øvrige tjenesteapparatet, et apparat som kan til tider virke delt og fragmentert. Studien har et kvalitativt design, og er basert på intervjuer av syv helse og sosialfagarbeidere ansatt i en kommunal oppfølgingstjeneste. Intensjon er å kartlegge hvilke erfaringer har informantene gjort seg i forhold til den praktiske utførelsen av koordinatorfunksjonen og identifisere utfordringer med det mål om å komme nærmere en avklaring hvorfor rollen oppfattes som uklar og omfattende. Analysen er delt inn i fire hovedtema: kompetanse, tverrfaglig samarbeid, koordinatorrollen og organisatoriske rammer som til sammen utgjør funnene i denne oppgaven. Jeg har valgt å bruke rolleteori i denne oppgaven i forhold til tolkning av funnene. Gjennomgang av analysen viste at det er flere faktorer ved rollen som ansatte opplevde som utfordrende. Ulik kompetansegrunnlag, lite synlig tema på arbeidsplassen, og ingen oppskrift på gjennomføring av rollen gjør at ansatte tolker rollen forskjellig. Individuell plan som arbeidsverktøy ble også beskrevet som lite brukt. Samarbeid med både første - og andrelinjetjenesten byr på potensiale om forbedring. Sett i lys av funnene vil det i det videre arbeid etter min mening være helt sentralt å arbeide mot en formalisering av rollen gjennom en obligatorisk opplæring eller kompetanseheving. Videre bør denne arbeidsformen kvalitetssikres slik at den fremstår mer anerkjent og solid.