Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVartdal, Charlotte
dc.date.accessioned2015-02-23T13:02:09Z
dc.date.available2015-02-23T13:02:09Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/277186
dc.descriptionMasteroppgave velferdsstudier- Universitetet i Agder, 2014nb_NO
dc.description.abstractDenne masteroppgaven handler om de sentrale diskursene i debatten om fedrekvoten. I arbeidet med oppgaven har jeg fått innblikk i hvilke kollektive oppfatninger som finnes i debatten, hvordan konflikten mellom disse arter seg og hvordan noen perspektiver ikke er like sentrale. Datamaterialet mitt består av tekster publisert i media de siste årene. Utvalget består av både kronikker, debattinnlegg og intervjuer. Masteroppgaven har et sosialkonstruktivistisk utgangspunkt som bidrar til en kritisk innstilling til hvordan samfunnet er etablert, hvordan det kunne vært annerledes og til de fenomenene man ofte tar for gitt i omgivelsene. Jeg benytter forskerparet Laclau og Mouffes diskursteori med dens tilhørende analytiske begrepsapparat, for å lettere oppdage de sentrale diskursene og for å beskrive de konflikter som oppstår mellom diskursene. Hvilke diskurser er sentrale i debatten om fedrekvoten? Det er to diskurser i debatten som jeg oppfatter som de mest sentrale; en moderskapsdiskurs med fokus på kvinnen som den foretrukne omsorgsperson for barna og en diskurs om det likestilte foreldreskapet som legger vekt på hvordan foreldrene sammen skal kunne oppnå likhet i arbeids- og familieliv. Hvordan er forholdet mellom diskursene i debatten? Her viser jeg til hvordan de to sentrale diskursene kjemper om å oppnå makt i debatten. Ved å låse fast betydningen av et ord hindres motstanderen i å tillegge ordet en annen mening, og den diskursen som tillegger ordet den meningen som anses som den gjengse oppfatning, vinner den diskursive kampen ved å oppnå diskursivt hegemoni. Hvordan ekskluderes far i diskursene? De to sentrale diskursene utelukker et farsperspektiv gjennom formuleringer som kun omhandler mor/kvinne, barn, eller foreldre/familie. Diskursene kjemper en kamp mellom seg og på den måten begrenser de hvilke temaer som kan bringes inn. Slik holdes far og farsperspektivet utenfor debatten. Oppgavens tittel er inspirert av NOU 1995:27. ”Pappa kom hjem”. Jeg avslutter dette sammendraget med et sitat fra denne rapporten: At fedres rett til lønnet omsorgspermisjon gjøres betinget av morens opptjening fører til at en rekke fedre som er motivert for å ta seg av sitt nyfødte barn ikke har økonomisk mulighet til det. (…) det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret opprettholdes ved at faren har svært reduserte muligheter til å delta i omsorgsarbeidet. Dette er svært uheldig ut fra et likestillingshensyn og også sett i forhold til barnet (NOU 1995:27).nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversitetet i Agder ; University of Agdernb_NO
dc.subject
dc.subjectME 509
dc.title" Pappa kom hjem" En diskursanalyse av debatten om fedrekvotennb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Sociology: 220nb_NO
dc.source.pagenumber60 s.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel