| dc.description.abstract | Hensikten med undersøkelsen er å utforske om det finnes noen fellestrekk i enslige flyktningers forståelse av egen livssituasjon, som ung-voksen i Norge. Ungdommene som har deltatt i studien ankom landet som mindreårige flyktninger, uten følge av sine foreldre. I dag har ungdommene tatt steget ut i voksenlivet, flyttet ut fra ulike kommunale omsorgsordninger og inne i egne boliger. Undersøkelsen har som mål å utforsker hvordan denne gruppen forstår seg selv som ung-voksen, og hva som har bidratt til deres selvforståelse. Videre undersøkes hvilke sosiale relasjoner de trekker frem som betydningsfulle for deres liv i dag, og i hvilke grad sosiale omgivelser er avgjørende for deres utviklingsmessige bevegelse mot en mer selvstendig voksentilværelse.
Undersøkelsen tar sikte på å fremme enslige flyktningers stemmer, gjennom ungdommenes personlige tanker, refleksjoner og fortellinger. All empiri springer ut fra individuelle samtaleintervju med seks ungdommer, som alle ankom landet som enslige mindreårige flyktninger.
Funn i undersøkelsen viser hvordan ungdommenes fortid og tidligere erfaringer er avgjørende for deres selvforståelse i dag. Videre trekker ungdommene frem betydningsfulle voksen og jevnaldrende, som på ulike måter preger deres liv i dag. Betydningen av støtte, forståelse og gjensidighet i sosiale relasjoner, er noe av det som går igjen i ungdommenes fortellinger. Videre funn avslører at flere enslige flyktninger har hatt et utfordrende møte med ulike kommunale omsorgsordninger, hvor ungdommene trekker fram et ønske om større gjensidighet i relasjonen med de ansatte. Et ønske om å bli hørt. | nb_NO |
